Våknet opp til en fin dag. Rundt oss i bukten ligger mange kjente: Bl. a. Fidelitas, Cinderella, Hooter, Kiviani og Alii Nui. Håkon fikk en sparkesykkel som en av gutta på Alii Nui hadde vokst i fra. Tok jollen inn til land – her er det heldigvis jollebrygge. Traff Joseph på land – ryktet sier at han kan fikse det meste. Vi dro inn til landsbyen, her finnes både nettkafeer, små supermarkeder og restauranter. Etterpå besøkte vi et avlssenter for kjempeskilpadder som er truet av utryddelse. Så veldig mange små skilpadder som bare var 2-3 måneder gamle og noen skikkelige gamle karer på over 100 år. Gikk en natursti tilbake til byen og så flamingoer. Spiste middag i byen før vi dro tilbake til båten. Olve falt og sprakk haka, vi plastret igjen med strips.

Jobbet i båten om formiddagen, smurte furlexen og ankerspillet. Guro måtte heise Steinar til topps i masten for å løsne forseilstaget som hadde kilt seg. Plutselig oppdaget Håkon Sondre og Svein fra Swany som kom kjørende i jolla. De hadde ankret opp litt utenfor bukten, så vi hadde ikke sett at de kom. Håkon syns det var gøy å se Sondre igjen og de lekte i båten. Om ettermiddagen dro vi sammen med Swany for å se på haiene som bor i en lagune rett ved siden av ankringsbukten. I en kanal var det sikkert 20 hvittipp haier som svømte rundt. Steinar fra Swany hoppet uti med snorkelutstyr og hilste på haiene! Om kvelden ordnet vi ridetur til vulkanen for neste dag sammen med gjengen fra Swany.

Tidlig opp for vi skulle møte guiden vår, Richard, kl. 8 på land. Litt kaos om morgenen for å finne fram langbukser, regntøy, joggesko og sokker til alle sammen. (Håkon hadde nesten vokst fra sitt og til Olve var vi ikke sikre på om hadde utstyr for ridetur engang…) Vi kjørte først bil i ca 1 time, deretter red vi på hester i en drøy time opp til vulkanen Sierra Negro – verdens nest størst vulkankrater. Håkon satt foran Guro på en hest og Olve satt i Babybjørn på magen til Steinar på en annen hest. Både Håkon og Olve syns det var gøy og ri, særlig når vi fikk hestene til å trave (det var ikke så ofte, for de var veldig late…) Til slutt var det en times gåtur til en mindre vulkan som hadde utbrudd i 1963 og 1979. Det ble litt for langt for Håkon, Eirik og Olve, så Guro og Svein gikk tilbake med den. Vi spiste lunsj og lekte under et stort flott tre. På vei tilbake falt Guro og Håkon av hesten sin, men bortsett fra litt vondt i ryggen, gikk det bra. Om kvelden var vi invitert på kjøttkakemiddag hos Swany – det var kjempegodt!

Olve sov hele natten – uten pupp! Om formiddagen vasket vi klær i båten – for hånd, hentet vaskevann på land. Olve syns det var veldig gøy å hjelpe til i vaskebalja og fikk til slutt bade i siste skyllevann. Håkon var på besøk hos Sondre og Eirik. Capella kom inn i dag og vi dro sammen med de inn til byen. Sjekket Internett og handlet litt (bl. a. Snickers og grønne epler til overfarten til Marquesas). Om kvelden skrev Guro ferdig reisebrev fra Galapagos.

Siste forberedelser før avreise. Håkon og Steinar fylte vann og diesel, Guro og Olve gikk til landsbyen for å oppdatere hjemmesiden og gjøre de siste innkjøpene. Stephie var på besøk hos Håkon på dagen. Om ettermiddagen gikk vi en lang tur. Om kvelden var det grilling på restauranten ved jollebrygga. Gjengen fra Swany pluss en del andre båter (Wind Rose, What ever,  Dancyn, Scoots, Sun Dance) var med. Maten var veldig god og det var en koselig kveld. Antonio fra Swany fikk ordnet dykketur for gutta med han som drev restauranten.

Steinar vasket båten under om morgenen og dro og dykket på formiddagen. De dro til Isla Tortuga og fikk se både havskilpadder, hammerhai, hvittipp haier og mange fine fisker og koraller. Håkon, Olve og Guro var på besøk hos Capella for å avtale radiotider og lignende. Capella dro ca kl. 14 og vi dro kl. 1630. Like utenfor Isabela så vi 4 digre djevelrokker. Vi kom helt innpå en av dem og den var sikkert 3 meter bred! Lite vind, så vi startet med motorkjøring. (2896 nm av 2932 igjen)

17. mai – på havet! Lite vind hele natten, så vi begynte først å seile om morgenen. Fin seilvind på dagen, men 1 knop motstrøm! Feiret 17. mai med ekstra god lunsj (eggerøre og dansk salami) og sjokoladekake. Håkon viftet litt med det norske flagget, men ellers ble det litt amputeret feiring – vi får ta det igjen senere… Kjørte motor igjen på kvelden, men kunne seile fra 23:30. Siden Olve ikke skal ha pupp om natten mer, har vi byttet om litt på vaktsystemet: Steinar 21-00, Guro 00-03, Steinar 03-06 og Guro 06-09. Olve våkner gjerne i sekstiden og er klar for en ny dag, så det er Guro som har ansvar for frokost og leking på morgenkvisten! (2792 nm av 2932 igjen)

Rett etter at det ble lyst fikk vi besøk at et helikopter som omtrent landet på dekk. Det sirklet båten 2-3 ganger og var ikke mer enn 50 meter unna. Det så ut som et privat helikopter og gutta inni vinket og smilte. De sveivet bortom Capella også, og vi ble enige om at sannsynligvis lå det en diger yacht ikke langt unna oss og at noen var ute og testet leketøyet sitt. Vi har fortsatt motstrøm, men rolig sjø. Steinar begynte å skrubbe jolla under – den var skikkelig grodd. Håkon spilte masse PC-spill og Olve gnagde seg som vanlig gjennom et helt grønt eple i løpet dagen. (2686 nm av 2932 igjen)

Litt ukomfortabel natt med en del bølger. Fin seildag, vi satte genakeren kl. 1000 og tok den ned kl. 2000. Den gir oss ganske mye ekstra fart og på kveldingen kunne vi også endelig registrere litt medstrøm. Steinar vasket ferdig jollen. Håkon hørte ”Lotta fra Bråkmakergata” på CD hele dagen. Ingen fisk i dag heller. Dagens kommentar fra Håkon: ”Det er nok ingen fisk i dette havet her…” (2563 nm av 2932 igjen)

Vi fant 23 små og store flygefisk på dekk om morgenen, sammen med 4 små blekkspruter. Håkon studerte de nøye. Prøvde å binde fast en flygefisk på fiskesnøret – uten at det hjalp noe særlig. Fin vind fra sørøst og vi gjorde god fart gjennom hele dagen. Håkon og Olve lekte med lego og leste. Steinar prøvde å lappe et hull i jolle vi fikk i Panama, men limet hadde blitt til gummi, så det var ikke særlig vellykket. Guro klippet håret på Steinar. (2408 nm av 2932 igjen)

Fin seildag, men litt mindre vind. Vi seilte med genakeren fra kl. 1000 og tok inn storseilet, slik at vi i stedet kunne seile ”butterfly” – spridd genoa og genaker. Håkon og Olve badet i balja – vannet er endelig blitt varmere: 27 grader. Vi laget pizza til middag siden det var fredag. Rett før det ble mørkt fikk vi endelig fisk på kroken: En ganske liten gullmakrell (dorado). Dagens kommentar fra Håkon: ”Det var bra vi fikk en fisk, for jeg var nesten redd det ikke var noe fisk i dette havet her, jeg.” (2269 nm av 2932 igjen)

Lite vind i natt, men genakeren holdt farten oppe. Fikk en ny liten gullmakrell på formiddagen. Den forsøkte vi å grave. Håkon og Steinar så en diger havskilpadde rett ved siden av båten og rett etterpå forsvant fiskesnøret ut… Heldigvis (?) røk snøret, så nå svømmer det nok en skilpadde rundt med en rosa blekksprut-piercing i kinnet. Vi fikk en liten gullmakrell til, så til middag hadde vi ovnsbakt gullmakrell. Det blåste litt mer på ettermiddagen, så vi tok ned genakeren – etter 34 timer – for natten. Bra vind i natt, men noe mer sjø fra siden og dermed litt mer ubehagelig rulling. Litt mindre vind om ettermiddagen, men totalt gikk vi 165 mil dette døgnet! Fikk en litt større gullmakrell. (2122 nm av 2932 igjen)

Vi seilte med spridd genoa og storseil i hele natt, fin vind, men litt rulling. Mindre vind på dagen, men holder fortsatt god fart ved hjelp av 1,5 – 2 knop medstrøm. Seilte med spridd genoa og genaker om dagen. Til lunsj bakte vi blåbærmuffins. Fikk endelig en wahoo på kroken (gråmakrell) – vår første. Vi mistet den først rett før vi skulle dra den om bord og kastet snøret uti igjen – i jammen bet ikke den samme fisken på en gang til! Den var ikke så stor, men det er mer enn nok til en middag. Det er godt og varmt om dagen og vi er en del nede i båten for å være ut av solen. Om ettermiddagen skygger seilene for solen, så dag badet Olve og Håkon alle dyrene og seg selv i balja. Håkon og Steinar vasket dekket. Pasta til middag og fruktcoctail til dessert siden det var søndag. (1957 nm av 2932 igjen)

Vi seilte med spridd genoa og storseil i hele natt, fin vind, men litt rulling. Mindre vind på dagen, men holder fortsatt god fart ved hjelp av 1,5 – 2 knop medstrøm. Seilte med spridd genoa og genaker om dagen. Til lunsj bakte vi blåbærmuffins. Fikk endelig en wahoo på kroken (gråmakrell) – vår første. Vi mistet den først rett før vi skulle dra den om bord og kastet snøret uti igjen – i jammen bet ikke den samme fisken på en gang til! Den var ikke så stor, men det er mer enn nok til en middag. Det er godt og varmt om dagen og vi er en del nede i båten for å være ut av solen. Om ettermiddagen skygger seilene for solen, så dag badet Olve og Håkon alle dyrene og seg selv i balja. Håkon og Steinar vasket dekket. (1817 nm av 2932 igjen)

Lite vind i natt, men genakeren og medstrøm gjorde at vi ikke trengte å starte motoren. Flere små regnbyger om morgenen. Mer vind utpå formiddagen og om kvelden tok vi ned genakeren og seilte slør med vanlige seil. Guro bakte scones til lunsj (veldig godt med gravet gullmakrell) og to nye brød. Mindre medstrøm nå. Til middag hadde vi gårsdagens wahoo. Det er mye varmere om natten enn det var rundt og på Galapagos hvor kalde havstrømmer fra Sørishavet gir et kjøligere klima. På nattevaktene kan vi sitte bak i cockpiten og nyte stjernehimmelen, lese ”Harry Potter” og av og til spise en Snickers. (1702 nm av 2932 igjen)

Fin vind i natt, men mindre fra formiddagen. Seilte med genaker i noen timer, deretter litt motor. Mer vind fra kvelden. Steinar pusset rust rundt masten og i cockpiten.  Vi fikk en flott tunfisk på ca 4 kilo. Til middag hadde vi gravet dorado og potetsalat – det var veldig godt. Til dessert hadde vi karamellpudding – siden det var søndag. (807 nm av 2932 igjen)

Flere squalls i løpet av natten med litt regn, men vi gikk klar av de fleste. Steinar vasket cockpiten med hjelp av Olve og Håkon. De var veldig flinke, men Olve ble mest våt selv… Håkon jobbet i skrivebøkene sine. Akkurat da vi hadde begynt på tunfiskmiddagen vår, bet en ny stor tunfisk på. Steinar brukte over en time på å dra den inn – den var ganske kampvillig. Fisken veide 8 kilo og Steinar måtte sløye den på dekk i mørket. Endret ankomst-waypoint til Fatu Hiva. (653 nm av 2917 igjen)

Fin seilvind i natt og i dag tidlig. Mindre vind på formiddagen – vi tok fram genakeren igjen. Vi droppet å fiske siden vi har så mye fisk i kjøleskapet. Steinar polerte cockpiten. Til middag hadde vi honning-, sennep- og hvitløksmarinert tunfiskbiffer med honningglaserte nudler! (520 nm av 2917 igjen)

Lite vind om natten, mer utpå dagen. Fikk noe stort på kroken fem minutter etter at vi kastet uti  snøret. Hele linen føk ut på mindre enn 10 sekunder og snappet rett av. Vi tredde fiskestangen på nytt med siste rest av line og satte på ny blekksprut. Håkon spilte PC-spill. Olve klarer nå å klatre både opp og ned leideren på egen hånd! Tunfisk til middag og gele til dessert (vi har dessert midt i uken også nå – for å holde moralen oppe…) (375 nm av 2917 igjen)

Holder god fart, men litt ubehagelig rulling. Håkon har tegnet og jobbet i aktivitetsbøkene. Han er blitt veldig flink til å tegne – det går mest i seilbåter og fisker (særlig rokker). Han greide også å lese sin første setning i dag: ”Jeg ser Olve”, ”Jeg ser en bok”, osv.  Til middag hadde vi pasta med pestosaus .- Guro er lei av å lage fisk… Resten av den store tunfisken gikk tilbake til fiskene…. Karamellpudding til dessert. (218 nm av 2917 igjen)

Fortsatt god fart og vi ligger an til å komme fram ganske tidlig på søndag! Tok igjen Fidelitas som startet tre døgn før oss fra Galapagos! Godt og varmt både i luften og i vannet – Olve og Håkon badet i balja.  Fikk en fin tunfisk på kroken, så det ble tunfisk til middag i dag også. Mistet baljen på sjøen da vi holdt på med fisken. (79 nm av 2917 igjen)

Litt lite og varierende vind i natt, men fortsatt god tid til å komme inn i løpet av dagen. Noen squalls og litt regn i løpet av natten, kjørte motor ca 2 timer. Fikk ”land i sikte” ved soloppgang, ca 25 nm fra øya Fatu Hiva. Øya var et fantastisk syn etter hvert som vi nærmet oss. Høye grønnkledte åser og bratte fossefall. Ryddet og vasket litt i båten på vei inn. Guro bakte brød. Vi ankret opp i den lille bukten Baie de Vierges¸ det lå 7 andre båter der. Feiret vel overfart fra Galapagos med øl/brus og chips da vi kom inn og mer feiring med champagne, konjakk og sigar på kvelden.  Fidelitas kom inn et par timer etter oss.  Totalt brukte vi nesten 21 døgn, snittfarten ble 5,8 knop. Guro vant konkurransen om å tippe ankomst tidspunkt – bommet med to timer! (Steinar hadde vært alt for optimistisk sin tipping…) Vi tok jolla i land og gikk en tur i den lille landsbyen. Ble møtt av mange glade barn på kaia, og Guro måtte finne fram skolefransken for å fortelle hva vi het osv. Vi ble ”overrasket” av et skikkelig regnvær på vei tilbake til jolla, så da fikk vi dusjet etter overfarten også… det pøste ned i over 1 time – og Håkon syns det var kjempegøy å dusje!

Etter overfarten er båten blitt skikkelig skitten på sidene, masse groe og de samme utvekstene som vi fikk over Atlanterhavet. Steinar vasket den ene og litt av den andre siden. Guro heiste Steinar i toppen av masten for å sjekke knirkingen fra spinnakerfallet og sett på genoaskinnen som vi oppdaget hadde løsnet på Galapagos. Den var løs igjen. Dro en tur på land og traff “gendarmen” (lokalt politi), han sa vi kunne være på Fatu Hiva én dag (Fatu Hiva er ikke ”Port of Entry” men mange velger å komme hit først siden det er nærmest).  Vi gikk en lang tur opp gjennom dalen mot en foss. Etter hvert ble Håkon litt sliten, så han og Guro snudde, men Steinar og Olve (i bæremeis) gikk hele veien. Veldig fint terreng med masse trær og blomster, det vokste bananer, mango, papaya og sitroner langs veien. Veien til fossen var ganske steinete, elven måtte krysses og det var mange nedfalne trær som man måtte krype under. Til tross for rikelig med myggolje, fikk Olve en del bitt av  ”no-no”-fluen. Vi andre fikk nesten ingen – de går alltid etter den med mykest hud…

Vi gikk fra Fatu Hiva om morgenen, det var kun tre båter igjen da vi dro. Fin fart og bra med vind, men litt rulling. Fikk en liten tunfisk på veien. Gikk rundt sørspissen av Tahuata og ankret opp i bukten Hane Moe Noe. Fin ankringsplass på nordvestkysten av Tahuata. Det lå ca 10 båter der. Vannet var krystallklart og vi kunne fint se bunnen på 10 meters dyp. Det ligger en veldig flott strand i enden av bukten, men mistenker at den er mye ”no-nos” der. Håkon var veldig flink på turen og hjalp Pappa med å pusse rust av alt verktøyet. Til middag vanket det tunfisk (igjen…)

Badet fra båten i det fine vannet. Håkon ”svømte” sammen med Steinar rundt båten. Steinar vasket ferdig båten på siden og under. En båt med tollere ankret opp utenfor oss og var om bord i alle båtene og registrerte dem. Vi prøvde oss en tur på stranden, men måtte snu med en gang – masse ”no-nos”.

Alle hadde morgenbad fra båten før vi startet turen til Hiva Oa. Olve badet med redningsvesten. Hadde vind rett imot og motorseilte til Hiva Oa. Måtte gjennom stredet mellom Hiva Oa og Tahuata – ganske sterk strøm og mye bølger. Ankret opp i bukten ved Atouna, ble møtte av Felicity og Stephie fra Capella på vei inn. De anviste en god ankringsplass og vi la ut anker akter også. Som vanlig (…) hadde vi glemt å sveive inn fiskesnøret på vei inn, så vi måtte ta en liten ekstra rundt i bukten for å sveive det inn. Vi hadde fått kroken på en annen jolle, men heldigvis hadde det ikke blitt noe hull! Drago, Stephie og Felicity kom om bord om ettermiddagen – det var veldig hyggelig å se dem igjen! Den svenske båten Equity med far og fire voksne sønner lå der også.

Dro inn til landsbyen for å sjekke inn hos gendarmen. Det finnes ingen busser, men alle haiker, så vi fikk sitte på med en pick-up inn til byen (ca 4 km å gå). Vi så oss litt rundt i byen. Det var noen butikker der og et par restauranter. Det var en bank, men vi fulgte tipset fra Drago og vekslet dollar til lokal valuta på ett av supermarkedene Der fikk vi samme kurs som i banken, men slapp et digert vekslingsgebyr.  De har ganske bra utvalg, men det er veldig dyrt (dyrere enn i Norge…) Ferske baguetter er imidlertid subsidiert, så de fleste lever på det. Det var nesten ingen frukt og grønnsaker på supermarkedene. Vi gikk en tur opp til kirkegården hvor Jaques Brel og Paul Gaugin er gravlagt. Vi spiste pizza på en liten kafe. Der traff vi far og en av sønnene fra Equity og snakket litt med dem. De har seilt samme ruten som oss, og faktisk var de med på de samme arrangementene julaften som oss på Bequia…

Det er rennende vann og en utedusj på land ved havnen – luksus! Guro vasket klær hele dagen (for hånd) – alt tøy, alle håndklær og alt sengetøy… Steinar jobbet litt i båten om ettermiddagen: Sjekket motor- og gir olje og fylte på grease i pressen for akslingen. Drago limte lemmen som vi har foran nedgangen (den knakk under overfarten…) og vi fikk låne det samme limet til å lime hullet i jolla.

Slappet av i båten på morgenen. Gikk tur sammen med Capella til et hotell for å sjekke internett. På vei fant vi en diger eiendom med skiltet ”Fresh Fruit” ved porten. Steinar og Drago gikk inn og fant ut at der kunne vi få kjøpe frukt, dog til relativt stive priser. De avtalte å komme tilbake i morgen. Det var lang vei til hotellet, men vi kom fram til slutt. På vei til og fra samlet vi kokosnøtter. Om ettermiddagen hadde vi en liten samling på land sammen med noen av de andre båtene i havnen – veldig koselig.

Fant en telefonkiosk i havnen som man kunne ringe inn til. Ringte til både farmor og farfar og bestemor og besten. Var i byen for å handle – en full handlevogn kostet nesten 250 dollar. Steinar og Drago var på fruktgården og for en flaske rom (som Drago hadde kjøpt for 2-3 dollar i Panama) fikk de masse frukt: Bananer, sitroner, papaya, sitrusepler, grapefrukt og ”sour sop” (noe modnet og noe grønt). Vi fikk se videoen med reisebrev fra Norge som vi hadde fått fra Bård og Tore (endelig) på PC’en til Capella. Steinar hadde seg en løpetur om ettermiddagen og løp inn i skogen til en gammel polynesisk tempelplass. Guro vasket litt mer tøy.

Så resten av videoen fra Norge om morgenen hos Capella – de skulle gå videre om formiddagen. Vi gikk tilbake til hotellet for å ordne litt mer på internett. Hadde håpet å få lagt ut loggboken på nettsiden vår, men det gikk ikke… Fikk sendt noen e-post og sjekket banken. Tilbake i havnen fylte vi vann og dusjet.  Vi flyttet båten litt lengre ut i havnen om ettermiddagen, slik at vi kunne gå mot Tuamotus i grålysningen dagen etter.

Stod opp kl. 0430, tok opp ankeret i mørket og gikk ut fra havnen akkurat idet det begynte å lysne. Ustabil vind langs østkysten av Tahuata, men fin vind etter det. Litt ubehagelig rulling. Fikk en gulfinnet tunfisk om formiddagen. Snakket med Swany på radioen, de var på vei til Tuamotu også, men til en annen atoll enn oss. (279 av 423 nm igjen)

Fortsatt god fart, men litt lite vind på kvelden. Til lunsj prøvde vi en ny oppskrift med tunfisken: Sitronmarinert på polynesisk vis. Det var veldig godt. Håkon og Olve lekte fiskeleken. Guro bakte brød (baguettene fra Hiva Oa ble fort tørre…) Til middag hadde vi Steinars favoritt: Marinerte tunfiskbiffer og honningglaserte nudler. Fikk en ny tunfisk om ettermiddagen. (145 av 423 nm igjen)

Fin seilvind og vi seilte rett kurs. Om ettermiddagen reduserte vi seilføringen for ikke å komme for tidlig fram (vi må treffe på tidevannet for å gå sikkert gjennom passet til atollen). Om kvelden snudde selvfølgelig vinden og vi måtte krysse om natten. Det betyr at vi ikke rekker høyvann tidlig om morgenen og heller må satse på lavvann om formiddagen. Fikk en stor tunfisk (9 kilo) rett før det ble mørkt. (30 av 423 nm igjen)

Motvind og ubehagelig rulling hele natten. Hadde også en del regnbyger.  Seilte med minimal seilføring for ikke å komme for tidlig fram. Beste tidspunkt er en time etter høy- eller lavvann. Vi gikk gjennom passet på Raroia en time etter lavvann, og hadde ingen problemer til tross for at det blåste friskt, det var ganske store bølger og ingen sol som hjalp oss med sikten i vannet. På det meste hadde vi 1,5 knops motstrøm. (I følge boken kan det være opp til 8-9 knops strøm i passet…) Røde og grønne merker viste vei til ankringsplassen inne i lagunen. Litt trang ankringsplass, men vi var eneste båt, så vi la oss til midt mellom alle korallhodene. Krystallklart vann – vi så flere haier svømme forbi. Vi gav bort halvparten av tunfisken til noen gutter i en båt som kjørte forbi. Om ettermiddagen kom en båt med to gutter bort til oss og spurte om vi hadde dvd’er de kunne låne (hvilket vi ikke hadde…). Gilles og broren hans kom fra landsbyen. Gilles snakket bra engelsk og vi inviterte dem om bord på en øl. De fikk låne med seg cd-samlingen vår for å lage en liste over sanger de ønsket seg. Guro skulle brenne noen cd’er og få noen sorte perler i bytte. De fikk med seg resten av tunfisken også, for vi begynte å bli litt lei tunfisk…

Gilles og broren kom tilbake om morgenen med listene sine og åtte sorte perler. De likte musikken vår – særlig Morten Abel! Vi ble invitert inn til Gilles og familien hans senere på dagen. Vi ryddet og vasket litt i båten. Skrudde opp dørken og fikk vasket der. Steinar fant ut at slangen som fører grease til akslingen lekker, og at det er derfor vi får så mye vann i kjølsvinnet. Prøvde å tape slangen foreløpig. Etter lunsj dro vi inn til stranden der Gilles og familien hans bor. Gilles har et eget hus sammen med kjæresten og datteren, Rangitea som er 3 år. Vi ble invitert på øl og fikk mange små gaver som kjeks, snop o.l til barna. Vi fikk også smake på en tradisjonell dessert (noe geleaktige greier i kokosmelk – godt) De viste oss hvordan de bruker perlemuslingene til å lage andre smykket av perlemor og vi fikk et skjell med oss. Håkon lekte med Rangitea på stranden og de badet og koste seg. Etterpå gikk vi en tur i landsbyen og vi hadde ikke gått langt før vi ble stoppet av noen eldre herrer som satt og drakk øl. Vi ble invitert inn på øl – det var de eldste i landsbyen og en pensjonert fransk prost (!). Vi fortalt at vi hadde lyst til å se stedet der Kon-Tiki landet i 1947 og før vi visste ordet av det, tilbød de seg å ta oss med ut i en motorbåt til andre siden av atollen for å se stedet der Thor Heyerdahl hadde landkjenning etter 101 dager på havet. Om ettermiddagen hadde vi besøk i båten av Gilles, kjæresten hans, en venninne og Rangitea. De fikk med seg litt sårsalve og bandasje til moren som hadde skåret seg stygt i foten på skjell.

Gerard (prosten) og Tetoka (den ”eldste” i landsbyen, nedstammer fra konger) kom og hentet oss som avtalt kl. 0800. Tetoka kjørte tvers over lagunen mellom alle korallhodene og perlefarmene til den revet og den lille øye Kon-Tiki landet på. Vi gikk rundt øyen og som tradisjonen tilsier fant vi en kokosnøtt som hadde spiret og plantet den. Tetoka laget fiskestenger og gravde fram store, røde eremittkrepser til agn. Vi fisket fra stranden på øya: Tetoka fikk fem store fisker og en liten svartipp hai, Gerard fikk to små fisker og ”no-fish” Steinar fikk ingen…. Etterpå kjørte Tetoka lenger vest på atollen og fisket litt flere fisk. Vi gikk i land på en annen liten øy for å bade og spise lunsj. Tetoka ordnet bål og grillet og røkte fisken. Vi fikk kokosvann å drikke og spiste fisk med fingrene fra blader. Det smakte fantastisk godt. Vi fikk også med oss to fisker tilbake til båten. Håkon ville gjerne fiske en hai og sto ute i vannet med fiskestangen mens 10-15 svartipphaier like lange som han selv svømte rundt bena hans… Om ettermiddagen slappet vi av i båten. Vinden hadde dreid og Steinar dykket på ankeret. Kjetting lå rundt et korallhode og dersom det slapp ville vi komme ganske nært noen andre korallrev. Vi tok derfor opp ankeret og la det på nytt.

Slappet av i båten om formiddagen og dro senere inn til landsbyen. Hilste på Gerard og Tetoka og så på båten som Tetoka holder på å bygge til Gerard. Gikk en tur i landsbyen, så på noen barn som øvet på polynesisk dans, og så på byggingen av flyplassen. Det begynte å regne ganske kraftig og vi ble invitert på kaffe til Gerard. Gikk en tur bort til Gilles for å se om Rangitea var der. Traff faren til Gilles, Gaston. Vi hadde med oss jordomseilingsboken til Alf Madsen (han besøkte Raroia i 1997) og viste bildene og hvor i teksten det stod om Gaston og familien hans. Guro fikk tre skjell med ”halvperler”. Til middag hadde vi fisken Tetoka hadde fisket og den var veldig god som ovnsbakt også – kjøttet minner en del om kveite.

Ankringen er fortsatt litt urolig så vi bestemte oss for å gå videre om ettermiddagen mot Makemo. Steinar, Olve og Håkon reiste inn til land mens Guro bakte brød, ryddet og vasket i båten og forberedte middagen. Steinar snakket med faren til Gilles igjen og han lurte på om vi hadde noe øl og bytte mot noen perler. For en sixpack og en flaske vi fikk fem sorte perler til. Da Steinar skulle dra fikk han i tillegg et par øredobber og et kjede med perler til Guro med seg fra venninnen til Gilles. Polynesierne er veldig gavmilde! Vi gikk ut passet en time etter lavvann og det var veldig greit. Vi hadde god tid på å komme fram til Makemo neste morgen. Fin vind hele kvelden.

Det gikk litt for fort, så vi reduserte seilføringen flere ganger i løpet av natten. Da Guro gikk på siste vakt kl. 0500 var hele forseilet rullet inn og kun 40 cm av storseilet ute. Sakte (2,5 knop), men sikkert nærmet vi oss Makemo i grålysningen. Vi gikk inn passet ved Makemo like etter høyvann, og det var greit. Vi hadde solen bak oss inn passet, så det var lett å se hvor revene var. Ruten inn til ankringen var godt merket. Det lå en annen båt der, Apsara fra USA (en svær Swan). Scott fra Apsara hjalp oss med å finne et bra sted uten alt for mye korall å legge ankeret. Etter et par forsøk, satt det. Vi badet fra båten, og siden det ikke var noe hai og se, turte Guro å ta seg en bitte liten svømmetur. Vannet er veldig klart og man ser bunn helt tydelig på 10-15 meter. Tok jollen inn til landsbyen om ettermiddagen. Fikk et haleheng av gutter som fulgte oss rundt hele tiden. De syns vi hadde rare navn og at det så merkelig ut med blå øyne og lyst hår. Guro fikk virkelig prøvet skolefransken sin, for de spurte om alt mulig. Landsbyen er større enn den på Raroia og det er tre butikker som stort sett bare selger hermetikk. Det er også et bakeri. Da vi tok inn ankerkjettingen på Raroia oppdaget vi at ett av leddene var røket på den ene siden. Vi klippet av det ødelagte leddet og klinket på ett nytt. Til middag hadde vi pannekaker og det ble en tidlig kveld.

| Fortsett |