Planlegge langtur - hvordan realisere drømmen

Mange sier at det vanskeligste er ikke å planlegge en langtur med seilbåt, men å bestemme seg for å gjøre det - og ikke minst faktisk gjennomføre det. Sikkert mye riktig i det, men vi vil nok hevde at når først beslutningen om å reise er tatt, så gjenstår det likevel uendelig mye planlegging. Alt fra anskaffelse av den "perfekte båten" til mer hverdagslige problemstillinger som: Hvor mange brød spiser to store og to små i løpet av 20 dager?

Det går som regel bra å bare lette anker med den båten man har, seile avsted og la skjebnen bestemme. Men siden vi reiser med små barn, har vi vært opptatt av at turen skal være så sikker som mulig og at det ikke skal oppstå altfor mange uforutsette hendelser. Alt kan likevel ikke planlegges, men det er jo heller ikke meningen. Meningen med å reise på langtur er å gjøre noe annerledes enn A4-livet hjemme i Drøbak.

Uansett har det gått med atskillige timer til planlegging av vår langtur.

Om å skaffe den perfekte båten
Det er mange meninger om hva som er den perfekte langturbåten. Våre viktigste kriterier var at det var solid, passe stor slik at det går greit for to personer å seile den....

Vår første seilbåt var en Maxi Mixer på 35 fot. Steinar kjente denne typen båt siden hans far hadde hatt en tilsvarende for en del år siden. Mixeren ble først og fremst innkjøpt for å ha muligheten til å seile og vi benyttet den flittig både til regatta og ferie.

Våren 2002 kjøpte vi en Bostrøm 37 - vi hadde brukt hele vinteren på å se etter passende båter, men da Bostrøm'en ble lagt ut for salg bestemte vi oss fort - dette var den perfekte båten for oss! Båten var i veldig bra stand og den hadde masse nytt utstyr. Vi har imidlertid utrustet den for langtur - les mer om båten og hva slags utstyr den har. 

Finansiering
Det er ikke gratis å reise på langtur, men levekostnadene ombord i en seilbåt regner vi med vil bli en del lavere enn hjemme. Ved hjelp av god planlegging og litt disiplin i pengebruken har en langtur latt seg realisere - uten å vinne i lotto.

Båt og utstyr har til sammen en verdi på ca. 1,2 millioner kroner - en del av dette er lånefinansiert (i tillegg har vi lån på huset hjemme). Disse lånene skal betjenes mens vi er borte og i tillegg har vi beregnet et årlig budsjett på 200 000 kroner for hele familien.

Vi har spart en del de siste årene og vi har ønsket oss utstyr og annet vi trenger til bursdager og jul. Vi har solgt bilen og da vi giftet oss våren 2001 fikk vi både ting vi trengte til båten og en del pengegaver. Pengene ble brukt til å kjøpe det meste av av sikkerhetsutstyret. I tillegg vil utleie av huset vårt i Drøbak gi oss litt inntekter underveis. (Og så må vi legge til at Guro har vært ganske flink med å legge beskrankninger på shoppingen - i hvert fall i det siste...)

Utstyr - "when to say stop?"
Det er så godt som ingen grenser for hva man kan utstyre en langturbåt med. 

Vaksinering
Hele familien har fått vaksiner. Vaksinering av Steinar og Håkon har gått greit, men Olve og Guro har fått spesialopplegg. Olve fordi han var så liten når vi starter turen og Guro fordi hun kom sent i gang med vaksinering på grunn av at hun var gravid med Olve og fordi hun ammet. Vi fikk god hjelp på helsestasjonen i Drøbak og ikke minst på Vaksinasjonsklinikken for reisende på Ås (tlf. 64 90 00 60). De ordnet det blant annet slik at vi fikk kjøpe med oss vaksiner som skal settes senere. De hadde også mange gode råd for reisen.

Steinar har fått vaksiner mot hepatitt A, difteri/stivkrampe, poliomyelitt, gul feber og tyfoidfeber. 

Håkon har gjennomgått det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet på helsestasjonen og har i tillegg fått vaksiner mot tuberkulose, gul feber og en kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B. Kombinasjonsvaksinen mot hepatitt A og B kommer i tre doser, vi rakk de to første før avreise, mens den siste planlegger vi å ta på Gran Canaria.

Guro har fått vaksiner mot hepatitt A, difteri/stivkrampe og poliomyelitt. De to første fikk hun fem uker etter fødselen, den siste rett før avreise - samtidig med at Olve fikk sin vaksine mot poliomyelitt. Vaksinene mot gul feber og tyfoidfeber skal helst ikke tas når man ammer, så de vil Guro vente med så lenge som mulig - det vil si til rett før man går inn i områder der disse sykdommene er utbredt.

Olve var den som måtte få det mest spesialtilpassede vaksinasjonsprogrammet. Fem uker gammel fikk han vaksine mot tuberkulose (dersom man tar den før seks uker slipper man pirquet-prøve først). Vi vil følge det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet med med trippelvaksine, HIB-vaksine, poliomyelittvaksine og MMR-vaksine. Vanligvis gis de tre første ved tre, fem og 12 måneders alder og MMR ved 15 måneders alder. Vi vil framskynde første dose med trippel, HIB og polio til ca ni uker ( dvs. rett før vi reiser), de to andre dosene får vi satt ved fem og 12 måneder. MMR-vaksinen settes også ved 12 måneder. Ved 12 måneder vil Olve også få vaksine mot gul feber. Samtidig vil han få første dose av kombinasjonsvaksinen mot hepatitt A og B. de to andre dosene settes ved 13 og 19 måneder. For å beskytte mot hepatitt A før Olve blir ett år vil han ved seks og ti måneder få sprøyter med gammaglobulin.

Reiseapotek
I tillegg til et godt lager av plaster, bandasjer, sårsalve, desinfiserende midler og diverse smertestillende og febernedsettende midler til både barn og voksne, har vi også med en del reseptbelagte midler som antibiotika, penicillin og sterkere smertestillende. Vi har også med sysaker og sterile sprøyter og nåler (som vi håper vi ikke får bruk for....), samt midler mot forstoppelse, diaré og dehydrering. Og så har vil selvsagt med midler mot sjøsyke....

Forhold til skole og banehage
Håkon gikk det siste året før vi kastet loss, i Drøbak Montessori Barnehage. Der hadde han det kjempefint og han vil holde kontakten med barnehagen ved å sende reisebrev hjem. Barnehagen var veldig positive til våre langturplaner og siden den bruker geografi aktivt i sitt opplegg, synes de det er hyggelig med små beretninger fra Håkon. 

Vi har med gruppebilde fra barnehagen og ellers bilder av andre av Håkons venner, slik at vi kan prate om de som er hjemme i Drøbak og som vi vil se igjen når vi kommer tilbake. Siden barn har mindre begrep om tid tror vi det er viktig at vi snakker om at vi skal tilbake til vårt "normale liv" i Drøbak når seilturen er over.