Reisebrev fra s/y Marialene 29.07.03

Dobbelt så moro i tre uker

Helgoland (Tyskland), 29. juli 2003.

Syns du det høres trangt ut med to store og to små ombord i en 37 fots stor seilbåt? Forestill deg hvordan det blir med dobbelt så mange! I tre uker har fire store og fire små hatt det supert ombord på s/y Marialene.

Martin (2 1/2), Marie (5 1/2), Merete og Morten fra Stavanger kom ombord i Grebbestad og har seilt med oss langs kysten av Sverige, gjennom hele Danmark og helt ned til Tyskland. Ukene med M-klanen ombord ble på mange måter også vår "sommerferie" i år. Heldigvis fikk vi mer bruk for både badetøy og solkrem enn regntøy og gummistøvler. Og ullundertøyet forble ubrukt.

Nye lekekamerater for Håkon
Åtte personer ombord i Marialene bød på mange gleder og noen utfordringer. Håkon var glad for noen nye lekekamerater og alle tre lekte veldig fint sammen - selv om det ikke alltid var like lett å bli enige om hvilken kassett de skulle høre på kassettspilleren.

Det var også til tider lettere kaotisk når alle skulle spise fordi det ikke er plass til åtte personer rundt bordet i cokcpiten. Og når vi skulle på stranden måtte vi legge inn minst en time for å få pakket alt badetøy, strandleker, lage saft og brødskiver osv. Det var også en utfordring å buksere sovende barn rundt i båten avhengig av hvilken side vi krenget til.

Men for en familie som er mest vant til å cruise fra Stavanger og inn til hytta på Byre i en 21-fots Draco - mestret Martin, Marie, Merete og Morten seillivet fort. De tok alle utfordringer på strak arm - både vind, bølger, sjøsykhet og trangboddhet.

Uheldige Martin "minimatros"
Martin "minimatros" var kanskje den som møtte flest utfordringer. Det er i seg selv en utfordring å være 2 1/2 år ombord i en båt full av knotter, bryterer og all slags "tingester" som ikke skal røres. Og som om ikke det var nok, gikk han på nesa i dørken så han fikk en stor blå kul i panna og han måtte til doktor'n på Fyn med et stygt sår under armen. I tillegg var han den som ble mest sjøsyk, men uten at det la noen demper på humøret. Martin viser seg å ha en relativt høy toleranse for sjøsyketabletter som de fleste blir ganske søvnige av. Selv etter dobbel dose var Martin like oppegående...

Også Marie viste seg å være svært tilpasningsdyktig ombord i seilbåten. I tillegg var hun vår faste tolk - i Sverige slo hun over til svensk og i Danmark til dansk!

Sverige , Danmark og Tyskland
Vi seilte nedover Bohuslän-kysten så langt som til Marstrand, deretter satte vi kursen mot den danske øya Læsø øst for Jylland. Der lå vi to netter i den hittil fulleste havnen. 10-12 båter i bredden og man kunne gå tørskudd mellom bryggene. Den danske livsstilen tok oss med en gang - og kalde "bayer" ble nydt både på stranden og på kaien.

Vi hilste innom Drøbaks vennskapsby, Grenaa, og til små og stores begeistring, ble det tid til et besøk i Djurs sommerland.

I Danmark besøkte vi også den idylliske øya Samsø. Der fikk vi muligheten til å ligge for anker og Martin og Marie fikk endelig prøve "lille båten" - Håkons favoritt. Mellom Skjælland og Fyn seilte vi under Storebæltbroen - et imponerende byggverk som sikkert har kostet adskillige danske samferdselskroner.

Fra siste stopp i Danmark, Bagenkop, seilte vi over den sydvestlige delen av Østersjøen og over til Kiel. Der skulle Steinar tråle alle byens båtbutikker.... (Men ingen har visst den lille lyspæren vi trenger til det ene nødbøya...)

Kanalferd
Ved Kiel ligger inngangen og slusen til Kielkanalen. Først trodde vi at slusen bare var en sleip måte å loppe godtroende båtturister for noen euro, siden det tilsynelatende ikke var noen forskjell på vannstanden mellom Kielbukten og Kielkanalen. Senere fant vi ut at det er slusesystem i begge ender av den nesten 100 kilometer lange kanalen for å hindre at tidevannsstrømmene drar med seg mudder og slam inn i kanalen og tetter den igjen.

Vi bruket tre dager gjennom kanalen fordi vi valgte å bli en dag ekstra i den lille byen Rendsburg som ligger midt inne i kanalen. Rendsburg er en veldig koselig by der den gamle delen er fra 1500-tallet.

I Rendsburg forlot Martin, Marie, Merete og Morten oss for å ta toget tilbake til Kiel og Kiel-fergen tilbake til Oslo og Norge. Marialene fortsetter ferden sørover - og kanskje treffer vi M-klanen igjen på Rarotonga...