Prickley Bay (Grenada), 20. januar 2004

Det ble ikke akkurat som jul hjemme - men det ble jul likevel! Og til tross for at vi befant oss i tropisk strøk under palmer, var det mange små og store ting som minnet oss om norsk jul: Ekte juletre (importert fra Canada), juleakevitt, hjemmelaget marsipan, røkelaks, sild, gløgg og julegaver. Det vi savnet mest var å ha familiene våre rundt oss, men heldigvis var vi sammen med mange hyggelige norske seilvenner - og det hjalp en hel del!

Vi la oss til i Admiralty Bay på Bequia få dager før jul, etter at vi hadde hentet Eriks kone, Lisbet og deres datter Ida (1 1/2 år) på Martinique. Rett fra en lang flytur ble de kastet ut i seil-livets "gleder": Nattseilas 97 nautiske mil ned til Bequia. Vi hadde ganske sterk vind (12-14 m/s) store deler av turen og for første gang på mange uker hadde vi den nesten rett i mot. Bølgene var også ganske store, spesielt  når vi kom mellom øyene og Atlanterhavet sto rett inn.

Alle kom seg imidlertid helskinnet gjennom natten og det var virkelig deilig å komme fram til bukten utenfor Port Elisabeth på Bequia. Der visste vi at vi kom til å bli liggende en stund og det passet oss bra etter en lang Atlanterhavskryssing!

Norsk julekoloni
I løpet av de siste dagene før jul fyltes Admiralty Bay opp av norske båter. Mange hadde vi truffet før, som Let go, Cara, Pomona, Mirandi, Makai, Nada, Con Amore, Celin, Picasso og Marimi, mens noen var helt nye bekjentskap. Siden vi seiler med barn, var det spesielt hyggelig å treffe Hermine II fra Ålesund (www.outtosea.no). Ombord seiler Eva Kristin, Andres, Frida (11) og Emil (10). De har kjøpt båten i USA og seilt nedover østkysten av statene før de krysset over til Karibia.(Og ja, båten er kalt opp etter Hermine i Harry Potter - hele familien er Harry Potter-fan!)

Lille julaften trommet Rebekka og Erik fra Vingolv sammen til "bli-kjent-treff" i strandbaren på Hotel Frangipani. Rebekka og Erik feiret jul på Bequia i 2002 også, og tok på seg å være primus motor for grilling på stranden på julaften for alle nordmenn og skandinaviere. De kjente en lokal mann som kunne stille med griller og lys og det hele, vi skulle bare ta med drikke, noe å spise på og med og noe å sitte på. Menyen besto av grillet lam og kylling, grillet brødfrukt og salat. Totalt deltok over 60 skandinaver (inkl. et par engelskmenn) på julekvelden og vi hadde det kjempekoselig. Men det er første gang vi har hatt sand i julemiddagen....

Julegløgg og pepperkaker hos Mariann
Tidligere på dagen hadde de fleste også vært på julegløgg hos norske Mariann "Why Knot" som bor på Bequia. Hvert år åpner Mariann huset sitt for skandinaviske seilere og denne gangen hadde over hundre seilere funnet veien opp de bratte bakkene til Marianns julehus for å smake på de hjemmelagede pepperkakene og gløggen.

Mariann hadde også ekte julegran importert fra Canada og spesielt barna syns det var stas å se på treet. I tillegg hadde Mariann pyntet treet med sukkertøystenger som barna fikk plukke.

Ettertraktet flykrasj
Til inntekt for en skole for vanskeligstilte barn arrangerte Mariann utlodning under julegløggen. De som var på besøk var oppfordret til å ta med en liten gave til utlodningen. Og mange hadde tatt med seg noe av det mest dyrebare de hadde i båten: Makrell i tomat, Wasa knekkebrød og norske romaner. Boksene med makrell i tomat var nok de gjeveste og det var mange nordmenn som kjøpte ekstra mange lodd. Sorgen ble derfor stor da det viste seg at det var en svenske som stakk av med makrellboksene...

Tredje juledag hadde vi en liten julelunsj på stranden sammen med mange av de andre norske båtene. Alle hadde med seg julerestene sine til et felles koldtbord. Og det vanket både sild, noen pinnekjøttbiter, Jansons fristelse, hjemmelaget grovbrød, tropisk fruktsalat, karamellpudding og pepperkaker.

Lisbet hadde laget skattekart for barna og under et stort gammelt tre på stranden hadde vi gravd ned Håkons Kaptein Sabeltann kiste full av godterier.

Nytt favorittdyr
Håkon nye favorittdyr er skilpadde. På Bequia besøkte vi "Oldhegg Turtle Sanctuary" - en skilpaddefarm som drives av den pensjonerte fiskeren Brother King. Han har viet livet sitt til å øke bestanden av havskilpadder som er strekt redusert på grunn av fangst. Skilpadder legger ikke egg før de er 25 år og det er derfor viktig at de ikke blir drept før de har fått formert seg. Det er derfor strengt forbudt å fange mindre havskilpadder.

"Problemet" med skilpadder er at de kun vil legge eggene sine på den samme stranden som de selv ble født for mer enn 20 år siden. Man kan derfor ikke ale opp skilpadder i fangenskap for så å sette de fri. Brother King fanger derfor skilpaddene i det de klekkes. Han har de så et par år i sine enorme vannbasseng og pleier de etter alle kunstens regler, slik at flest mulig skal overleve. Når de er store nok slipper han de løs på og de vil så svømme rundt i havet inntil de er gamle nok til å svømme tilbake til stranden de ble født på og legge sine egg der.

Brother King har holdt på med dette en del år, men som han selv sier: "Jeg tviler på om jeg lever så lenge at jeg får se at noen av "mine" skilpadder" legger sine egg på strendene her."

Håkon ble veldig fasinert av skilpaddene og på Bequia fikk han en liten skilpadde av kokosnøttskall som han har rundt halsen. Han skal også lage et nytt reisebrev til barnehagen og fortelle om alt han har lært om skilpadder.

Øyloffing i Grenadinene
Etter at både jule- og nyttårsfeiringen var overstått på Bequia, startet vi ferden sørover i Karibia. Vi beveget oss ikke særlig langt av gangen og var ofte mange dager på hvert sted.

Mest spesiell var nok øya Mayreau. Den er lite "turistifisert" og skille seg en del fra de andre karibiske øyene. Tilbudet for seilere er heller dårlig, og i "supermarkedet" hadde de ikke så mye annet enn litt kjeks og noen hermitikkbokser. Likevel er øya sjarmerende og folkene som bor der hyggelige. Hunder og geiter og katter vandrer fritt rundt i gatene, øya har til sammen fem biler og det er første gang vi blir møtt av barn som spør om vi har tyggis (som vi dessverre ikke hadde akkurat da...)

I tillegg finnes det et par trivelige restauranter og barer på Mayreau. Vi besøkte blant annet "Righteous and de Youths snack bar" som drives av Bob Marley-fan Robert Righteous. Hele restauranten er malt i rastafarifargene rødt, grønt og gult og veggene er dekorert med plakater av rocke-legenden Marley, Martin Luther King, en svensk hockeystjerne (!) og mange hilsener og flagg fra seilere. Robert serverte deilig hummer og vi fikk også smake hans berømte rompunsj.

Mayreau har også flotte hvite sandstrender med palmer som naturlige parasoller. På strendene på nordsiden av øya kan man plukke konkylieskjell som fiskerne har kastet etter å ha tatt ut innmaten "conch" som er en delikatesse i disse traktene.

"Invasjon" av cruiseskipturister
Det eneste som skjemmet var at det med jevne mellomrom ankrer opp cruiseskip utenfor Mayreau. Det innebærer at hele den flotte stranden blir okkupert av franske cruiseturister. Cruiseskipets kjøkken stiller med all mat og drikke, de har med egen musikk og til og med et hendig utvalg av seiljoller, surfebrett og vannskutere.

Alt sammen er forbeholdt cruiseturistene og vi som "bare" er på seilbåt fikk bare så vidt låne noen solstoler som ellers er stablet og låst. Disse cruiseskipstoppene gir med andre ord ingen ting til lokalbefolkningen på Mayreau!

Dykkernes paradis
På toppen av Mayreau ligger en gammel katolsk kirke. Bak kirken er det et utkikksplatå der man kan se over til Tobago Cays.

Tobago Cays er et naturreservat som består av en liten gruppe øyer med store korallrev rundt. Seilbåter kan ankre forsiktig opp på innsiden av et stort korallrev som kalles "Horseshoe reef". Her står i prinsippet Atlanterhavet rett inn, men revet tar av for alle bølgene og man ligger trygt og rolig på innsiden.

Vi lå for anker noen dager på Tobago Cays og hadde noen av våre flotteste dykkeropplevelser hittil. Tobias og Håkon er blitt noen kløppere til å snorkle og syns det er kjempestas å få svømme sammen med de voksne rundt på revene og se på alle de fargerike fiskene og korallene.

Bursdag og avskjed på Grenada
Grenada er en litt større øy og er mer "sivilisert" enn øyene i Grenadinene. Faktisk fikk Steinar her oppfylt sitt store ønske om å se den siste filmen om "Ringenes Herre".

På Grenada brukte vi tiden til å gå på stranden, vi var på sightseeing rundt hele øya og fikk blant annet se hvordan kakao og andre krydder blir dyrket og Tobias og Håkon var på sirkus sammen med mammaene sine.

Grenada ble siste stopp for Ida, Tobias, Lisbet og Erik. De tok fly tilbake til Martinique og koste seg noen dager der før de vendte nesen hjemover til jobb og barnehage i Tromsø.

Vi måtte også ta farvel med Hermine på Grenada. De blir værende igjen, mens Let go og vi seiler videre til Trinidad. Siste kvelden var vi invitert ombord i Hermine for å feire Emils 10-års dag og fikk servert verdens beste bbacalao og karamellkake.

Hele familien Larsson endelig samlet og klare for seiling i Karibia.

Julenissen tok en sving over Marialene natt til julaften og slapp en sekk med julegaver ned i cockpiten.

Alle gutta måtte selvsagt ha nye hawaii-skjorter til jul (eller "harald-skjorte" som Håkon kalte det...)

Larssons og Steine/Jørgensen samlet foran juletreet på terrassen hos Mariann.

Julemiddag med sand mellom tærne.

Juleskål!

Tobias sjekker ut bilen og hilser på hunden til Mariann.

Elin og Linnea fra Let go og Emil og Frida fra Hermine var invitert til Tobias og Håkon for å spise norsk risengrynsgrøt og drikke husholdningssaft.

Lisbet hadde laget skattejakt for barna under julelunsjen på stranden på Bequia.

Endelig får vi den etterlengtede banan spliten som vi fantaserte om ute på Atlanterhavet - og jammen var den god!

Besøk på skilpaddefarm på Bequia.

Håkon og pappa studerer de fem uker gamle skilpaddene.

Tobias og Håkon ble etter hvert kjempeflinke til å snorkle og dykket sammen med de voksne på de flotte korallrevene.

Steinar klatrer i palmer på Mayreau...

...før han leste dette skiltet: "Anyone caught (...) on any coconut tree will be dealt with harshly."

Tobias og Håkon sammen med Robert Righteous utenfor hans bar på Mayreau

Olve og pappa på stranden på Tobago Cays - ekte karibisk strand med palmer og krystallklart turkis vann.

Siden Lisbets mamma er frisør, anser vi Lisbet for å være kvalifisert til å kutte litt på lokkene til Steinar (første gang siden vi reiste fra Norge).

Bad i fossefall under sightseeing sammen med Let go og Hermine på Grenada.

Tobias og Håkon snuser på krydder på en krydderplantasje på Grenada - "The Spice Island".

Hele gjengen på stranden i Grand Anse på Grenada.

Et uoffisielt familiebilde fra Union Island (Olve sover...)