Tauranga (New Zealand), 24. januar 2005

Det var dårlig med julesnø og utendørs var det sommertemperatur. Likevel ble det en alle tiders norsk julefeiring på New Zealand. Med familiekos, ekte juletre, pinnekjøtt, akevitt, hjemmelaget marsipan og til og med en norsk julenisse ble det nesten som om vi var hjemme!

Etter en heller grå og regnfull seiltur ned langs kysten av New Zealand løftet vi endelig Marialene opp på land i Tauranga Bridge Marina. Vi besøkte så vidt noen av de vakre øyene utenfor kysten av nordøya på veien nedover og gleder oss til å seile tilbake og besøke noen av disse i litt bedre vær når vi drar tilbake til Opua utpå våren. Mens Marialene var plassert trygt og godt i en krybbe på land, flyttet vi det meste av pikkpakket vårt til et hus vi hadde leid for noen uker. Det var ikke fritt for at det var deilig å få litt bedre plass for en periode… Olve og Håkon hadde masse tumleplass og Guro fikk igjen et skikkelig kjøkken å boltre seg på.

Bileiere igjen
En av de første tingene vi gjorde etter at vi kom til Tauranga, var å skaffe oss en bil. New Zealand er nærmest uframkommelig uten bil (les: smått med kollektivtransport, nesten ingen gangstier og relativt store avstander). På New Zealand omsetter man brukte biler omtrent som vi omsetter barnevogner hjemme. I løpet av en kort ettermiddag var vi plutselig de lykkelige (!) eiere av en 1992 Nissan Serena 7-seter med gardiner… Betalt cash og ferdig omregistert etter et raskt besøk på postkontoret. Kanskje var vi litt for raske, for i julen oppførte bilen seg alt annet enn eksemplarisk. Vi kunne ikke stole på om den startet eller ikke eller om den fant det for godt å stoppe midt på motorveien. Etter et par mislykkede besøk på bilverksted (da stoppet bilen selvfølgelig ikke, og bilmekanikeren kunne ikke finne noe galt så lenge bilen gikk) ga vi opp og siden det har bilen fungert så fint som bare det. Forhåpentligvis fortsetter den med det til vi selger den igjen i mars.

Familiejul
Det beste med julen var at vi fikk besøk av bestemor og besten og onkel Bård. Det var mer enn ett år siden vi så besten og onkel Bård og nesten 10 måneder siden bestemor var på besøk på Aruba. Selv om det var lenge siden, føltes det ikke sånn når de først var her. Ingen hadde forandret seg noe særlig, bortsett fra Olve da…

Bestemor og Håkon kastet seg i juleforberedelsene med en gang. Bestemor hadde medbrakt både mandelkvern til å lage marsipan og masse hobbyartikler for å lage dorullnisser, julekurver og girlandere til juletreet. Håkon fikk det som han ville, og besten kjøpte ekte juletre som vi satte opp i stuen. Det ble kjempeflott med både norske flagg, hjemmelaget julepynt og mange sukkertøystenger. Onkel Bård laget en veldig kunstnerisk stjerne av glanspapir som vi satte i toppen.

Svensker til middag
Pinnekjøttet som vi hadde tørket i båten siden vi forlot Whangarei smakte fortreffelig. De så litt rart på oss på supermarkedet da vi kjøpte med oss det de hadde av kålrabier. De er nemlig veldig små og så kalles de ”swedes”. Besten var litt skeptisk til at vi skulle spise ”svensker” til julemiddagen, men med godt med smør og fløte ble kålrabistappa nesten like god som tante Ragnhilds. Steinar hadde som vanlig suksess med sin ”8 eggeplommer og 1 liter fløte”-karamellpudding, denne gangen smaksatt med vanilje fra vaniljefarm på Tahaa i Fransk Polynesia!

Håkon var veldig spent på om julenissen fant fram til ham når han var på New Zealand og ikke i Drøbak. Da han hørte at det trampet i trappa var han som et lyn mot døren mens han ropte: ”Er det deg, julenissen?” Og julenissen hadde funnet fram. Håkon var helt i hundre og tok pent imot alle presangene og la dem under juletreet. Olve var litt mer skeptisk til nissen. Han tok villig i mot presangene, men kun så lenge han satt på armen til mamma på betryggende avstand.

Håkons piratjul
For Håkon var det pirater for alle penga denne julen. Han fikk til sin store begeistring ”Kaptein Sabeltann”-hatt med tilhørende kikkert, diamantringer, kompass og dolk. (Får jeg virkelig lov til å få denne, mamma….). Han fikk også ”Kaptein Sabeltann” aktivitetsbøker og film og sjørøverskip i Lego.

Olve fikk til sin store begeistring nye biler og heldigvis noen nye t-skjorter. Nissen hadde vært raus selv om befant oss helt på den andre siden av jorden og også de voksne fikk pakker. Første juledag hadde vi tradisjon tro laang julefrokost med både laks, bestemors juleegg, juleskinke og waldorfsalat.

Dessverre kunne ikke New Zealand by på det beste sommerværet da vi hadde besøk fra Norge, så strandturter ble det dårlig med. Heldigvis hadde vi en diger terrasse med basseng, slik at de solhungrige kunne løpe ut hver gang sola viste seg på himmelen. Ellers brukte vi det meste av tiden til å kose med god mat og vin, kortspill og TV(!). Steinar jobbet mye i båten, men kunne likevel ta seg fri noen dager. Guro hadde alle gulvplatene med opp til huset og hadde en liten lakkeøkt hver dag.

I Hobbiton og helvete
I romjulen tok vi blant annet turen til Matamata som er en lite imponerende landsby en times kjøring fra Tauranga. Folk valfarter likevel hit for å se det som er igjen av filmsettet til ”Hobbiton”. Regissøren av ”Ringenes Herre”. Peter Jackson fløy over åsene ved Matamata og fant det ideelle stedet for ”Hobbiton”, med grønne bakker, et lite tjern og selveste festtreet (The Party Tree). Filmsettet skulle egentlig fjernes da filmingen var over, slik at bonden kunne få tilbake beitemarka til sauene sine, men bonden ble så lei av at ”Ringenes Herre”-fantaster til stadighet ringte på døren og ba om å få se ”Hobbiton” at han heller startet guidede turer som "attåtnæring".

Bestemor, onkel Bård og Guro kjørte også en tur til Rotorua som er det mest aktive vulkanske området i New Zealand. Når man nærmer seg stedet kan man kjenne svovellukten og se røyk fra mange geysirer. Bestemor spanderte spadag på ”Hells Gate”, hvor det bokstavelig talt koker i sølepyttene og bobler i gjørmen. Vi badet i både varm gjørme og i helende kildevann naturlig oppvarmet av jordens indre. Som avslutning på dagen fikk vi en times massasje på tradisjonell Maori-vis. De som ikke var med på turen klaget over at vi luktet svovel i nesten en hel uke etterpå.

Jobbing, jobbing, jobbing
Siden vi skulle bo utenfor båten i noen uker benyttet vi anledningen til å gjøre en del ting som det er umulig å gjøre mens vi bor om bord. 1 ½ år på tur med små barn setter sine spor, så vi måtte pusse ned og lakke en del av interiøret samt hele gulvet. I tillegg fikk vi renset alle puter og madrasser og vasket skikkelig i alle båtens hulrom.

De siste ukene har det vært intens jobbing for å få Marialene klar for sjøen igjen. I tillegg til de store jobbene som polering av skrog, oljing av teak, bunnsmøring og nevnte lakkering innvendig, har det også vært et titalls andre små og store prosjekter: Blant annet diverse skruer og håndtak som måtte skiftes, lekkasjer skulle tettes, ferskvannstanken vaskes, anker og kjetting ble levert til galvanisering, nye målemerker på ankerkjetting males osv. osv. Alt tar sin tid når det i praksis bare er en av oss som kan jobbe av gangen. Men om formiddagene har Guro gjerne tatt med seg Olve og kjørt på tur med lommene fulle av brukkne skruer, rustne håndtak og alle slags tingester og duppeditter, samt handleliste over deler, materialer og verktøy som hun ikke aner hva er for noe. Som jente får hun heldigvis masse sympati og velvillighet hos butikk- og verkstedgutta der hun strener rundt i alt fra jernvarehandler og båtbutikker til rørleggerforretninger og flymekanikerverksted…

Ferietid
Vi gleder oss veldig til å komme på sjøen igjen. Ikke minst fordi det er ordentlig møkkete i en ”boatyard” og ikke særlig barnevennlig med en vaklevoren stige tre meter opp over asfalten. Det blir imidlertid ikke lenge vi får gleden av å være på sjøen igjen. Nå skal vi endelig få se litt med av New Zealand. Vi forlater Marialene i havnen og drar på biltur i noen uker. Blant annet skal vi kjøre ned til Sørøya for å besøke Stephie, Felicity og Drago. Håkon gleder seg veldig for nå skal vi på ”ferie”!

Pinnekjøttet fikk seg en luftetur på vei ned fra Whangarei til Tauranga.

Vi gikk en lang tur i skogen på Great Barrier Island og i en kulp i elven var det et oppkomme av varmt kildevann – deilig!

Håkon fant en ”Gråtass” på Great Barrier Island som selvsagt måtte prøvekjøres.

Navigatøren sikter etter land på vei inn mot Tauranga.

Håkon vasker det nye ”gliset”.

Håkon hjelper bestemor med å male mandler til marsipan. Ingen jul uten hjemmelaget marsipan!

Besten i gang med saga for å dele opp pinnekjøttet.

På selveste julaften fikk vi litt julestemning ved å gå på kino og se ”Polarekspressen”.

Julemiddag på New Zealand.

Julenissen fant fram til Håkon enda han var helt på andre siden av jorden.

Håkon lekte pirat hele julen med de nye ”effektene” sine!

Olve med en av sine nye biler. Han var mest glad i å leke ved bassengkanten og ikke oppi (vannet var ikke oppvarmet og han er nok blitt litt bortskjemt med varmt vann…)

Vi besøkte Hobbiton – eller i hvert fall det som er igjen av den

Verden sett fra et hobbit-hull.

Systue en sen kveld. Guro fikk låne symaskinen til Felicity og sydde nye trekk til blant annet vinsjene.

Bestemor fikk igjen drive med det hun liker best: Bygge med Lego!

Onkel Bård er poolboy.

Guro legger siste hånd på nylakkert trapp.

Onkel Bård og bestemor foran en kjempekiwi.

It’s a dirty job, but sombody has to do it…