Tauranga (New Zealand), 4. mars 2005

Etter endelig å ha fått Marialene på sjøen igjen, lot vi båt være båt, pakket bilen og dro på bilferie! I fire uker har vi kjørt rundt på Nord- og Sørøya og feriert slik New Zealendere gjør: Fra campingplass til campingplass. En flott måte å se et vakkert land på, fleksibelt og barnevennlig. Totalt kjørte vi mer enn 4000 kilometer eller omtrent det samme som et Atlanterhavskryss.

Det virker som alle som bor i New Zealand (”kiwier”) camper. Enten med egen eller leid ”campervan” (husbil) eller med vanlig bil og telt eller i campinghytter. Siden det er langt til nærmeste naboland har New Zealenderne blitt flinke til å feriere i sitt eget land. Billig og bra overnattingsmuligheter sørger også for at landet hvert år overstrømmes av eventyrlystne backpackere fra USA og Europa. I tillegg kommer det selvsagt busslaster med japanere, men de bor ikke på campingplassene.

Selv om det er høysesong for turistnæringen i januar og februar, var det aldri overfylt noen steder. Skoleferien er over i begynnelsen av februar, så de fleste vi traff på var enten fra utlandet eller pensjonerte ektepar. Så godt som alle stedene vi kom til var det tilstrekkelig å ringe stedet vi ønsket å bo samme morgen.

For alle budsjett
Siden vårt jordomseilingsbudsjett ikke tillater de store ferieutskeielsene var det veldig bra å kunne benytte seg av de utstrakte tilbudet av campingplasser eller ”holiday parks”. De finnes overalt og reklamerer med ”a bed for every budget”. Man kan som regel velge mellom alt fra motellrom eller leilighet med eget bad og kjøkken til enkle campinghytter med kun senger eller en fin gressplett til å slå opp teltet. Alle campingplassene har moderne felles kjøkkenfasiliteter, gassgriller, rene dusj- og toalettanlegg, myntvaskeri og TV- og internettrom. Mange har også svømmebasseng og boblebad.

Håkon og Olve var naturlig nok mest opptatt av hvilken standard det var på lekeplassene og noen av dem var ganske imponerende med digre klatrestativ, mange sklier og store trampoliner eller hoppeputer. Guro utnyttet flittig fordelen med å ha barn til å leke seg på trampolinene, mens misunnelige backpackere satt rundt og så på fordi de var for store til å gå på lekeplassen…

Vestlandsveier
Det ble ganske mange timer i bil når et helt land skulle oppleves på fire uker, men heldigvis har ikke Olve og Håkon ”oppdaget” baksetekrangling ennå. Olve får riktignok som regel ”maur i rompa” etter et par timer slik at vi måtte stoppe for å strekke på bena. Mye tid på havet har nok gjort barna ganske robuste, for bilsyke blir de ikke - til tross for at mange av veiene, spesielt på Sørøya, minner om gode gamle vestlandsveier.

New Zealand har mye flott å by på og selv om vi hadde relativt ”god tid” med fire uker, rakk vi bare over en brøkdel. Det er vanvittig mye å se og oppleve. I tillegg er det utall med aktivitetstilbud som kanskje egner seg bedre for de som reiser uten små barn: Bundgy jumping, grotte rafting, canyoing (skli ned naturlige sklier i elver og stryk), heliskiing på isbre, brevandring, havkajakk, dykking og alle slags varianter av fotturer i fjellet. .

Noe for enhver smak
Det er imidlertid masse å gjøre for de som ikke er fullt så opptatt av ekstremsport eller som har med seg barn. Ved Lake Taupo på Nordøya besøkte vi et spennende termalsk område hvor de både hadde geysirer, boblende gjørme og kokende vanndammer. Vi brukte ettermiddagen i et badeanlegg der flere av bassengene var oppvarmet av termalsk vann fra jorden indre. En båttur i Abel Tasman nasjonalpark helt nord på Sørøya bød på både flotte fjellformasjoner, seler, fantastiske strender og krystallklart vann. Overalt er det fine turer på merkede stier som passer for de som ikke har så lange ben og turen inn til isbreen Franz Josef var akkurat passe for Håkon. Olve sitter i bæremeis og bryr seg ikke så mye om avstanden… De vakre rullesteinsstrendene på vestkysten av Sørøya er ypperlige for å finne fine, hvite lykkesteiner – en fin avveksling til skjellsamling. I Wellington har de en liten dyrepark hvor de legger vekt på at dyrepasserne skal være tilgjengelig, og vi fikk blant annet være med å mate sjiraffene.

Snø midt på sommeren
I Christchurch ligger flybasen for Antarktis. Her har de laget et besøkssenter hvor man kan lære masse om sydpolen, de som jobber der og om dyrelivet. Man kan også oppleve snø og vinterstorm i et spesielt rom. Godt innpakket i utlånte jakker prøvde vi oss inn i snøen. Selv med bare 5 minusgrader var det ganske kaldt. Olve syns ikke noe særlig om snøen og kulda, spesielt ikke etter han oppdaget at snøen er glatt å gå på. Håkon husket hvordan man lager snøball og Steinar prøvde seg i den lille akebakken.

I Wanganui, som er en av de eldste byene i New Zealand besøkte vi et flott museum som både viste litt av maori-historien og hvordan det var i en typisk by i New Zealand i begynnelsen av forrige århundre. De hadde også en imponerende samling av insekter og utstoppede fugler. Vi har også besøkt gallerier med gammel kunst, samtidskunstgallerier og det flotte nye nasjonalmuseet i Wellington, Te Papa.

Sauer så langt øye rekker
Å kjøre gjennom New Zealand betyr at omgivelsene endrer seg hele tiden. Mange steder følte vi oss nesten som hjemme i Norge, med høye fjell, fjorder og grønne dalstrøk. Andre steder var mer preget av tørre gressletter og åser med et enormt nettverk av elver og bekker. Overalt er det sauer, kyr og hjort som beiter. Det sies at det er 10 sauer for hver av New Zealands 4 millioner innbyggere. Vi er ganske sikre på at vi har sett de fleste… av sauene altså.

Besøk hos Capella
Siste stopp på Sørøya før vi tok ferja over Cookstredet tilbake til Nordøya igjen, var hos Stephie, Felicity og Drago. De er nå kommet hjem til sitt lille hus i Waikawa Bay i Malborough Sounds. Det var litt rart å se dem igjen utenfor Capella. Men de har fortsatt båten og tok oss med på en flott seiltur ut på fjorden.

Stephie har begynt på skolen og vi fikk komme på besøk og se klasserommet hennes og hilse på læreren. Det var en liten fin skole, men likevel en stor overgang for Stephie å være omgitt av så mange barn hele dagen. Håkon og Guro fikk være med da hele skolen skulle på heldagstur til en strand og Guro måtte leke "foreldre" med ansvar for en egen liten gruppe barn. Det var mange spennende aktiviteter som "beach-matte", strandvolleyball og leting etter fisk og skjell i fjæra.

Håkon syns nok det var litt uvant med opprop og være med på gruppeaktiviteter og rotere mellom gitte aktiviteter på "kommando". Han er liksom mest vant til å styre på egen hånd. Han syns imidlertid det var gøy og da dagen var omme lurte han på om det kom til å være sånne skoleturer når han begynte på skolen også.

Storebror og lillebror
Håkon og Olve leker heldigvis fint sammen det meste av tiden og Olve begynner nå å bli så stor at de har ganske mye glede av hverandre. Håkon prøver å være et bra forbilde for Olve og det er jammen bra for lillebror hermer etter alt Håkon gjør – uansett om det er bra eller ikke. Akkurat nå er Håkon veldig opptatt med å lære Olve ”å dele”. En vanskelig oppgave for Olve liker å ha kontroll over alt selv – til Håkon store fortvilelse: ”Hvis ikke du deler med meg, så kan ikke jeg dele med deg heller, Olve!”

Olve dyrker sin store bilgalskap med å legge beslag på absolutt alle tilgjengelige biler. Og på ferie hadde vi bare med fire… Ellers må han bort å kjenne litt på hjulkapsler eller stryke litt på støtfangeren på alle ordentlige biler vi ser. Når vi kommer tilbake til en parkeringsplass vet han med en gang hvilke bil som er ”hans”.

Olve er også veldig glad i dyr og på mange av campingplassene var det ender som vandret rundt. I Wellington kom de sågar inn i hytta vår sammen med ungene sine når vi spiste frokost for å tigge smuler. Størst stas var det i Motueka der det var noen ville kaniner som bodde på campingen. Olve forsøkte febrilsk å få tak i dem og lokket med all slags mat, både eple, chips, brødskive og rosiner. Olve er ikke redd for dyr og går rett bort til alle han ser. Vi har derfor vaksinert ham (og resten av familien) mot rabies før vi skal til Asia.

Ukepenge-økonomi
Håkon er blitt så stor at han ha begynt å få ukepenger mot at han skal være grei og hjelpe mamma og pappa litt. Økonom-Steinar forsøker å lære sin sønn om fordelene med å spare. Det gikk visst ikke helt inn de først ukene – Håkon kunne ikke skjønne vitsen med å spare pengene, han fikk jo nye uken etter….

Nå har han imidlertid forstått at hvis han sparer kan han kjøpe større ting og akkurat nå sparer han til skateboard! (Veldig praktisk på båt…) I hver eneste by har vi derfor vært innom både sportsbutikker, leketøysbutikker og skate-butikker for å se på skateboard, for det kunne jo hende vi fant ett som bare kostet like mye som tre ukepenger…

Seilfoten klør…
Etter fire uker på veien var det godt å komme tilbake til Marialene som lå trygt og godt i marinaen i Tauranga. Det begynner å klø etter å seile igjen og nå har vi vært i sivilisasjonen lenge nok til at vi ser fram til paradisøyer i Stillehavet igjen. Det gjenstår litt småtterier med båten, vi skal proviantere for noen måneder og selge bilen. Vi kommer til å seile rolig oppover kysten av New Zealand først og besøke noen av de stedene vi hoppet over på veien nedover. I begynnelse av april håper vi å kunne sjekke ut fra New Zealand og seile nordover mot varmere strøk og spennende opplevelser i New Caledonia, Vanuatu og Solomon-øyene.

Olve mater sjiraffen i Wellington Zoo.

Lunsj på McDonalds… igjen…

Grillmiddag på campingplassen.

Strendene i Abel Tasman Nasjonalpark nord på Sørøya står ikke tilbake for mange av strendene vi har besøkt i Stillhavet.

Mens strendene på vestkysten er helt annerledes: De kontinuerlige bølgene har gjort steinene runde og helt glatte.

Håkon poster et nytt reisebrev til barnehagen fra den historiske byen ”Shantytown”.

Sånn går det med pappa’er som ikke oppfører seg!

Ispause sammen med familien Alvik (fra Høvik, p.t. Singapore) som vi traff i Shantytown.

Foran Franz Josef-isbreen.

Det skeive tårn i Puzzleworld, Lake Wanaka.

Håkon og pappa dypt konsentrert om pussleoppgaver i Puzzleworld.

Flott utsikt fra toppen av Iron Mountain i Lake Wanaka.

”The Bra Fence”! Av mystiske grunner henger det hundrevis av BH’er på et gjerde nær skistedet Cordora Valley på Sørøya

Denne geita tenke den skulle bli med oss hjem da vi matet dem i en park i Queenstown.

Håkon nyter utsikten til New Zealands høyeste fjell, Mount Cook, 3754 m.o.h. Fjellets maori-navn er Aoraki – ”Den som stikker gjennom skyene”.

Dette stedet skulle vi gjerne ha besøkt…

Foran katedralen på torvet i Christchurch.

På Antartic Centre i Christchurch. 5 minusgrader beit godt i nesa etter et år i tropene.

Lunsj sammen med Stephie, Felicity og Drago i Malborough Sounds.

En av de mange flotte vingårdene i Malborough Sounds.

Olve får nok en reisevaksine i Wellington.

Lunsj i den enorme lekeparken Kowhai Park i Wanganui. Den kommunale lekeplassen er fra 50-årene og noe av det kuleste Håkon har sett!

Olve og Håkon gjør seg klare for grottebesøk i Waitomo.

Hele familien samlet i ”The Spirit Cave” i Waitomo.