Reisebrev fra s/y Marialene 20.10.2005

Møte med orangutanger i Borneos jungel

Batam Island (Indonesia), 20. oktober 2005

Den lille orangutangbabyen ser på oss med store, undrende øyne. Mens hun holder et godt tak i morens pels prøver hun å skrelle en banan. Fakter og ansiktsuttrykk minner mye om oss selv. Orangutangene er ikke mer enn 2-3 meter unna, men det er ikke noe gjerde mellom oss. Vi er dypt inne i Borneos jungel og vi har fått møte ville orangutanger!

En todagers tur med tradisjonell elvebåt opp Sekonyer-elven inn i Borneos jungel for å lære om Indonesias prosjekt for å bevare den utrydningstruede orangutangen ble et absolutt høydepunkt på vårt to måneders lange besøk i Indonesia.

Etter to fantastisk deilige uker på hotell på Bali sammen med Farmor og Farfar, hadde vi ikke mer enn tre uker igjen før våre indonesiske visum gikk ut. I løpet av den tiden skulle vi seile mer enn 1100 nautiske mil, så igjen kunne vi bare stoppe noen få utvalgte steder. At vi prioriterte den lille avstikkeren til Borneo og opp Kumaielven, er vi veldig glade for. Så fikk stoppene på de andre øyene heller være litt korte.

Luksusliv og shopping
Bali var også et høydepunkt, om ikke akkurat seilmessig. Det var stor stas å få besøk av farmor og farfar og det var deilig å slappe av på hotell med dusj, badebasseng, TV, frokost, lunsj og middag på restaurant hver dag. Vi var på en dagstur opp til vulkanen Batur, med stopp i ulike landsbyer for å se både treskjæring, sølvsmeder, gallerier, batikk og veving, krydderplantasje og frodige rismarker - Bali i et nøtteskall. Ellers ble det også en del shopping på Bali. Vi fikk sydd oss dresser og drakter og Håkon og Olve fikk fornyet t-skjorte garderoben - alt til en veldig billig penge.

Bursdager på rekke og rad
Det ble også mye bursdagsfeiring på Bali. Både farmor og farfar fylte år mens de var på besøk, og farfar hadde til og med 70 årsdag. Sprekt å komme helt til Bali for å feire dagen! Jubilanten ble feiret med middag på flott restaurant som også hadde balinesisk underholdning om kvelden.

Farmor som ble noen år yngre (!) dagen før farfar, fikk ekstra oppmerksomhet på sin dag med ansiktspleie, manikyr og pedikyr i skjønnetssalong sammen med Guro.

Siden Håkon hadde sin bursdag like etter farmor og farfar reiste, feiret vi den litt på forskudd med et minibarneselskap (det var bare en annen liten fransk gutt på hotellet), med en diger sjokolade- og vaniljekake med "spiderman"-dekorasjon.. Om kvelden spiste vi selvfølgelig middag på McDonalds!

Bomber på Bali
Vi forlot Bali om morgenen den 1. oktober. Samme kveld eksploderte bombene på Kuta Beach. Dette var vi imidlertid uvitende om helt til neste dag da vi ankret opp utenfor den lille øya Kangean 150 nautiske mil nord for Bali. Da vi skrudde på mobiltelefonen tikket det inn tekstmeldinger fra bekymret familie hjemme i Norge som lurte på om vi var kommet oss bort fra Bali før det smalt. På en dårlig telefonlinje fikk vi snakket med den nærmeste familie og gitt beskjed om at alt sto bra til med oss.

Til tross for hendelsen på Bali, har vi likevel følt oss veldig trygge i Indonesia. Overalt hvor vi kommer blir vi møtte med smil og aldri har vi opplevd truende situasjoner. Muslimene i Indonesia er langt mindre ekstreme enn andre steder i verden. Likevel står religionen sterkt i samfunnet og vi som besøkende må prøve å følge deres skikker så godt vi kan.

Langbukser i 35 grader
Det betyr blant annet at bortsett fra på turiststedene på Bali og på øde ankringer, er bikini og korte shortser svært upassende. Når vi besøkte landsbyer passet vi alltid på å kle oss konservativt for å ikke støte noen. Det betydde at Guro har fått god bruk for sarongene sine og Steinar pent måtte finne seg i å gå med langbukser i 35 varmegrader.

Besøk i muslimske land betyr også at man får se mange flotte moskeer. Hver minste lille landsbyer har i hvert fall minst én stor, påkostet moské. Og det virker som det er atskillig flere "muezziner" som kaller inn til bønn flere ganger i løpet av et døgn, selv om det nok i virkeligheten er ferdiginnspilte bånd som spilles av for å kalle muslimene til bønn

Bønnerop dagen lang
I begynnelsen av oktober startet fastemåneden Ramadan og fra vår ankring et par hundre meter fra land utenfor øya Bawean hadde vi "gleden" av å høre kontinuerlig bønnerop fra minst fem forskjellige moskeer hele dagen og hele natten. Og alle som har vært på sjøen når det er vindstille, vet hvor godt lyden bærer... Egentlig er det ganske eksotisk å ligge og høre på det, men ikke det blir liksom ikke like eksotisk når det vekker opp Olve klokken 4 om morgenen.

I Borneos jungel
Etter et par dagers videre seiling kom vi fram til sørkysten av Borneo, verdens tredje største øy. Borneo er delt mellom Indonesia (Kalimantan), Malaysia (Sarawak) og Brunei. Kalimantan er den minst besøkte delen av Indonesia og store deler av øya er dekket av tropisk regnskog. Vi syns derfor vi var heldige som fikk muligheten til å besøke jungelen, til tross for at faren for malaria nok var litt større enn det vi egentlig liker. Vi har imidlertid tatt malariatabletter for hele oppholdet vårt i Indonesia og skulle derfor være relativt godt beskyttet.

Borneos jungel huser en av våre nærmeste slektninger, menneskeapen orangutang. En gang fantes det orangutanger i hele sørøst Asia, men på grunn av både organisert og ulovlig nedhugging av regnskogen, gruvevirksomhet, skogbranner og ulovlig jakt finnes det nå bare noen ganske få orangutanger igjen på øyene Borneo og Sumatra.

Utrydningstruet
Britiske "Orangutang Foundation" anslår at det kun finnes 20 000 ville orangutanger igjen og at antallet stadig reduseres . Orangutangene er derfor klassifisert som strekt utrydningstruet og Indonesia har sammen med forskjellige internasjonale organisasjoner starter ulike prosjekter for å bevare den rødbrune kjempen og regnskogen som den er helt avhengig av.

Orangutangen oppholder seg nesten bare i trærne og finner hver dag et nytt tre hvor den lager seg et reir for natten. Orangutangen spiller også en viktig rolle i regnskogens økosystem, blant annet ved at den bidrar til å spre frø. Bevaring av regnskog betyr at orangutangen også må bevares. "Orangutang Foundation" hevder derfor at det ikke bare er Indonesias ansvar å redde orangutangen - men et verdensansvar.

En orangutang blir ikke kjønnsmoden før hun er 15 år og det går 7-8 år mellom hver gang hunnene føder barn. De får bare ett barn av gangen og vil som regel ikke bære fram mer enn tre avkom. Baby orangutangene lever sammen med moren sin til de er 7 år.

Arbeidet med å redde orangutangen ble startet tidlig på 70-tallet av den kanadiske forskeren Bituté Galdikas. Hun brukte mange år på å bo i jungelen og studere orangutangene og hennes studier viste hvor sårbar orangutangen er. Hun etablerte forskningsstasjonen Camp Leakey, som fortsatt er i operasjon.

Rehabiliteringsenter
Vi var så heldige at vi fikk oppleve denne utrolige skapningen i Tanjung Puting nasjonalpark på sørkysten av Borneo. Her drives er forsknings- og rehabiliteringsenter for bevaring av orangutangen. Foreldreløse orangutanger som enten blir funnet i jungelen eller som blir reddet fra dyrefangere blir tatt vare på, pleiet og gradvis introdusert tilbake til regnskogen når de er store nok.

Vi seilte Marialene 15 sjømil opp Kumai-elven og ankret opp utenfor den lille landsbyen Kumai. Selv om besøk i nasjonalparken både krever polititillatelse, guide og transport på elven, hadde vi hørt fra andre seilere at det skulle være enkelt å organisere en tur når vi kom til Kumai.

Og ganske riktig, vi kunne til og med velge om vi ville dra på tur til nasjonalparken med Harry (www.borneowilderness.tk) eller en som kalte seg "Prinsen av Kumai"... Begge driver med guidede turer for besøkende "yachties"

Jungeltur i elvebåt
Vi var flere båter som slo oss sammen og endte opp med å bruke Harry, som riktignok var litt dyrere, men som hadde en litt større båt. Etter å ha gitt Harry masse kopier av både pass, visum, båtpapirer og seilingstillatelse organiserte han alt annet for en todagers tur opp Sekonyer-elven med overnatting i en tradisjonell elvebåt, "klotok". Alt ombord klotoken var inkludert; mat, drikke, madrasser, tepper, puter og myggnetting. Det var til og med inkludert en "boatboy" som bodde i cockpiten på Marialene mens vi var borte for å passe på henne.

Høydepunktet på turen var tur gjennom jungelen til to ulike matstasjoner. For å ikke påføre de ville orangutangene mer stress enn nødvendig, blir det lagt ut bananer til de som er sultne på spesielle matstasjoner. Her kan også parkvokterne holde oppsyn med orangutangene og for eksempel gi dem litt ekstra pleie som medisiner dersom det er påkrevet.

Orangutangenes regler
Selv om orangutangene er ville, er de også vant til å være i nærheten av mennesker. Vi kunne derfor observere dem på nært hold, så lenge vi fulgte de reglene som gjelder blant orangutanger: Du stirrer ikke en hannorangutang i øynene, du skal ikke stå i mellom en hann og en hunn og du skal ikke ta initiativ til kontakt. Selv om orangutangene virker svært så fredelige, er de likevel mange ganger sterkere enn et menneske og vår guide fortalte om en av parkvokterne som nylig ble slengt av gårde som en filledukke av en av de større hannene.

Tanjung Harapan nasjonalpark er også tilholdssted for mange andre aper. Fra båten kunne vi stadig se både langhalet makak og neseaper i trærne langs elvebredden. Vi så også villsvin, krokodille, mange ulike fugler og store, flotte sommerfugler.

Olve overbord
Det var en utrolig opplevelse å rolig ta seg fram på elven, høre alle lydene fra jungelen, speide etter ville dyr og overnatte ombord under en stor myggnetting. Maten som ble servert var ypperlig og guiden og assistentene var utrolig serviceinnstilte. Håkon og Olve syns turen var veldig spennende.

Litt for spennende ble det da Olve tråkket feil på øverste dekk, mistet balansen og falt i eleven (samtidig som mamma satt å fortalte at Olve aldri hadde falt i sjøen...). Før vi rakk å hoppe etter, hadde unge Rudi, en av assistentene, hoppet uti og fått tak i Olve. Heldigvis hadde alle timene i bassenget på Bali gjort sitt til at Olve selv greide å holde hodet over vann til han fikk hjelp og det hele endte godt.

Mot Singapore
Fram til Kumai hadde vi faktisk mer vind enn vi hadde forventet og kunne seile det meste av avstanden fra Bali. Etter hvert som vi nærmet oss ekvator ble det imidlertid mindre og mindre vind. Vi var derfor ganske fornøyd med at vi kunne seile ca halve distansen fra Kumai til Batam Island som er siste stopp før Singapore. På veien passerte vi ekvator, vi er igjen på den nordlige halvkule og Håkon har funnet igjen Karlsvogna på stjernehimmelen.

Fra marinaen her på Nognsa Point nord på Batam Island kan vi se over Singaporestredet til alle skyskraperne på Singapore. Det er ikke mer enn 15 nautiske mil over, men vi må krysse en av de mest trafikkerte stredene i verden. Fraktskip, tankere og cruiseskip kommer tett som perler på en snor og for oss som skal over på den andre siden blir det omtrent som om et pinnsvin som skal krysse en åttefelts motorveg.

Fargerike, tradisjonelle båter på stranden i Sanur på Bali.

Utenfor tempelet i landsbyen Batubulan på Bali kan man se den tradisjonelle dansen "Barong & Rangda" - som symboliserer kampen mellom det gode og det onde.