Reisebrev fra s/y Marialene 12.01.2006

Thailandsk jul og forberedelser til turen "hjemover"

Chalong Bay, Phuket (Thailand), 12. januar 2006

Vår tredje julefeiring på seiltur ble enda mer annerledes enn de to foregående, men heldigvis hadde vi også i år familie å feire sammen med. Vi merker godt at det nå ikke er så lenge til vi skal hjem. Oppholdet i Thailand ble, i tillegg til skikkelig "juleferie", brukt til små og større gjøremål for å forberede oss på den resterende kvarten av jordkloden - for så mye har vi faktisk fortsatt igjen!

Siste stopp i Malaysia, før vi seilte inn til kongedømmet Thailand, var den tollfrie øya Langkawi. Her fikk vi fylt opp med både drikkevarer for juleferien og for videre seilas. Billig europeisk sjokolade var heller ikke å forakte, og skipperen har regnet ut at vi faktisk har en stor plate med Cadbury melkesjokolade i uka helt til vi kommer hjem...

Vennlige Thailand
Thailand er det 31. landet vi besøker på vår jordomseiling. Thailand er et vennlig og varmt land, med stolte thaier som elsker både sitt land, sin konge og sin religion, buddhismen. Mer enn 90 prosent av de rundt 60 millioner innbyggerne praktiserer buddhisme ispedd elementer fra gammel animisme og tilbedelse av forgjengerne. De har sterk tro på karma, hvor det er viktig at de gode gjerningene oppveier de dårlige. Vi opplevde thaiene som hjelpsomme og imøtekommende, men mangel på engelskkunnskaper bidro enkelte ganger til at "hjelpen" vi fikk ikke alltid var til mye hjelp...

Vestkysten av Thailand har en av de mest spektakulære kystlinjene i Sørøst-Asia. Nesten overalt stuper bratte kalksteinsklipper rett ned i havet. Kalkstein erodere lett og klippene har derfor merkelige former og mange steder har vann og sand gravd ut grotter og ganger i fjellet. I Phang nga Bay, nordøst for Phuket er det i flere øyer blitt dannet en såkalt "hong", som er en grotte hvor taket har rast ned og etterlatt en åpen lagune midt inne på øya og som bare er synlig fra luften og som ofte bare er tilgjengelig via en grotte på bestemte tidevann.

Møkkavær
Etter noen dager med sikkelig møkkaseiling fra grensen mellom Malaysia og Thailand, kom vi fram til Phi Phi-øyene. Da hadde det regnet i nesten en uke, vi hadde hatt vinden og bølgene rett imot og de idylliske ankringene vi hadde stoppet på underveis, var liksom ikke like idylliske i øspøs regnvær.

Spor etter tsunamien
På Phi Phi fikk vi for første gang se hva tsunamien som skyldte over disse områdene 2. juledag i 2004 virkelig hadde gjort. Den største av Phi Phi øyene, Phi Phi Don, består egentlig av to øyer som henger sammen på midten med en lav sandstrand, omtrent som en "H". Her var det en gang flere små hoteller, restauranter og boder som lå mellom palmene. Nå var det egentlig bare et stort åpen område med en og annen enslig palme som sto igjen.

Innbyggerne på Phi Phi føler at de ikke har fått like mye støtte etter tsunamien som Phuket, som fikk mye mediaoppmerksomhet på grunn av alle de utenlandske turistene som døde der. På Phi Phi var de derfor glade for at turistene hadde begynt å komme tilbake. Mye var allerede bygget opp igjen, men fortsatt var det et digert område som var helt bart. Flere av butikkene hadde små skilt som oppfordret til å handle av de lokale slik at de fikk penger til å bygge seg opp igjen. Vi kjøpte en bok som er laget av noen svensker som driver en frivillig organisasjon for å hjelpe Phi Phi, og hvor overskuddet går til å støtte den lokale skolen.

Phi Phi skal forvandles
Vi likte oss veldig godt på Phi Phi. Det er en hyggelig, avslappet atmosfære der med en blanding av lokale familier, backpackere og utlendinger som etter et besøk av forskjellige grunner er blitt værende. Vi ble litt skuffet da vi senere leste i en norsk avis at myndighetene vil gjøre om Phi Phi til et "high class" resort område for å tiltrekke seg mer pengesterke turister. Da vil nok mye av sjarmen ved Phi Phi forsvinne.

Fiksing i Phuket
Fra Phi Phi var det bare en kort dagseiling til Phuket hvor vi skulle treffe bestemor, besten og onkel Bård. Vi kom bare et par dager før de skulle komme, men oppdaget fort at Phuket helt klart er stedet for å få fikset ting og tang. I løpet av to dager hadde vi fått organisert bestilling av ny sprayhood, reparasjon av håndtak på jolla, service av påhengsmotoren og en mann som kunne reparere SSB-radioen vår. Det er sannsynligvis ny rekord... Da det senere viste seg at vi måtte bytte akterstaget var det også enkelt å organisere.

Siden vi fikk ordnet så mye så greit, betød det at i kunne ta oss nesten helt fri i de to ukene vi hadde besøk, noe som var kjempedeilig. Vi gjorde egentlig ikke så mye annet enn å kose oss sammen med bestemor, besten og onkel Bård på stranden eller ved bassenget på hotellet, spiste på restauranter og ellers slappe av (og selvfølgelig litt shopping).

Uforglemmelig julefeiring
Bestemor, besten og onkel Bård ankom Lille julaften fra det kalde nord. Gjensynsgleden var stor og Håkon flyttet straks inn på hotellrommet, mens onkel Bård ble med oss andre til Marialene.

Julaften startet vi med pakkeåpning på hotellet. Bestemor hadde med seg en hel stor koffert full av bare pakke fra Norge, og hadde måttet smiske ved innsjekkingen å Gardermoen for å få med seg alt til Thailand.

Håkon og Olve var elleville da de så alle pakkene, og begge fikk det veldig travelt med å få av papiret. Det vanket både nye bøker og cd'er, batmandrakter, biler, lego, klær og masse annet. Olve gikk hele julen rundt med en liten sekk med alle de nye bilene sine, og nåde oss hvis vi glemte den i båten eller på hotellrommet.

Via sjømannskirken i Phuket hadde vi fått vite om et norsk julearrangement på en restaurant. Vi hadde meldt oss på og gledet oss til norsk julemat og norsk julestemning. Uten å utbrodere for mye kan vi vel si at babyelefanten som kom på på besøk og lasset med snø og Håkons skigåing var de desiderte høydepunktene. Resten får vi nok putte i mappen for "interessante juleopplevelser"...

På seiltur
2. juledag dro vi alle sammen på seiltur til idylliske Racha Island, rett sør for Phuket. Dessverre hadde nok utviklingen kommet litt lengre på det som vår 10 år gamle guidebok beskriver som et av de siste paradis i Thailand, men det var en fin tur uansett. Vind var det selvfølgelig lite av, men det var i hvertfall nok til at bestemor fikk frisket opp kunnskapen som hun fikk på seilkurs i høst. Vi seilte tilbake til Kata Beach hvor hotellet til bestemor og besten lå og ankret opp utenfor stranden der.

Dessverre kunne onkel Bård bare være i Thailand en uke, så det var litt trist å måtte si ha det til han etter bare en kort uke.

Shopping
Ellers brukte vi tiden i Phuket til shopping og besøk hos skreddere. Vi fikk fylt på garderoben hjemme med nye vinterfrakker, skjorter til Steinar og nok en dress. Så selv om skipper'n ikke har noe jobb å komme hjem til, er det i hvert fall ikke noe å si på jobbgarderoben... Koffertene til bestemor og besten var minst like fulle tilbake som da de kom.

Skolebøker til Håkon
Bestemor hadde i høst vært på besøk på Montessoriskolen i Drøbak og hilst på klassens hans og lærerne. Hun hadde med bilder og masse spennende skolearbeid til Håkon som han kan jobbe med i løpet av våren.

Ellers er det visst flere hjemme som er redde for at vi voksne har blitt sløve etter snart tre år på havet og at vi skal få "problemer" når vi kommer tilbake. Vi fikk et helt lass med su doku-bøker og den stor IQ-boken til jul, slik at vi kan skjerpe hjernene våre på veien hjemover. Vi har jo gått glipp av den store su doku-farsjotten hjemme, men nå er den nådd til Marialene også. Veldig gøy, men fryktelig asosialt...

Hjemtur...
Selv om det fortsatt er et halvt år til vi kommer tilbake til Drøbak, er det lett å tenke på det som står igjen som "bare" hjemtur. Det er imidlertid fortsatt mer enn 9000 nautiske mil igjen som skal tilbakelegges på rundt seks måneder. Det betyr at det blir mye seiling fremover! Det er ikke fritt for at vi gruer oss også litt til noen av strekkene, i hvert fall Guro. Motvind og høy sjø i Rødehavet, frister liksom ikke så mye...

Siste tropiske paradis
Først setter vi kursen rett vestover, mot den nordligste atollen på Maldivene - sannsynligvis vårt siste tropiske paradis på denne turen. Dit er det drøyt 1500 nautiske mil, som vi regner med å bruke ca 2 uker på. Den opprinnelige planen om å gå til Sri Lanka først har vi slått fra oss av hensyn til tiden, malariarisiko og eventuelle uroligheter i landet.

Vi beregner et ganske kort stopp på Maldivene, siden vi er usikre på om hva vi kan få tak i av proviant, vann og diesel i landsbyen vi skal besøke. Videre er det rundt 1200 mil til Oman, så vi har fylt båten til randen med mat og drikke for de neste to månedene. Heldigvis er Phuket et bra sted å proviantere, så vi har fått tak i mange godsaker som vi har vært foruten i det øvrige Sørøst-Asia.

Piratfarvann
I Oman regner vi med å møte en del andre båter som også skal opp gjennom Rødehavet, og vi vil der vurdere om vi skal være med i en konvoi fra Oman til den sørlige munningen av Rødehavet. Det er på dette strekket, gjennom Aden-bukten mellom Yemen og Somalia hvor det har vært noen piratepisoder. Heldigvis er skurkene stort sett på jakt etter større skip, hvor utbyttet er bedre, så vi føler oss egentlig ikke så veldig nervøse for den passasjen. Vi vil selvfølgelig likevel oppsøke så mye informasjon som mulig om situasjonen når vi skal gjennom området.