Vi er hjemme!

Drøbak (Norge), 1. juli 2006

Jordomseilingen er i havn - vi er hjemme igjen. På nøyaktig tre år har vi seilt nesten 34 000 nautiske mil og besøkt 40 ulike land. Det har vært et fantastisk eventyr med mye moro, utrolige opplevelser, litt slit og mange nye utfordringer. 

Marialenes ferd på de 7 hav er over og to store og to små skal gi landlivet en ny sjanse. Utseilt distanse utgjør mer enn halvannen gang rundt ekvator og av 1096 dager på tur har vi vært 473 på sjøen og 622 på land. 

Fete delfiner ønsker velkommen
Vi hadde rolig vind ut fra Inverness og måtte ta i bruk motoren litt også - vi hadde ikke så veldig mye tålmodighet til å vente på vinden. Da vi nærmet oss Skagerak gikk vi langt fra norskekysten for å unngå den vestgående strømmen før vi dreide nordøst mot Koster. Endelig fikk vi oppleve de deilige, lyse sommernettene vi har her i landet - de har vi savnet.

Da vi krysset over fra britisk til norsk farvann ble vi møtt av de største og feteste delfinene vi har sett på hele turen. Et tegn på at vi nærmet oss velferdslandet Norge?

Liten kuling i Skagerak
For å liksom vise oss hvem som er sjefen på havet sørget værgudene for øsende regnvær og liten kuling fra nordøst det siste døgnet og vi ble nødt til å ta en ekstra natt for å komme fram til Koster. Guro var ikke særlig fornøyd med å krysse en ekstra natt i Skagerak når hun natten før hadde feiret at det var siste nattevakt på en stund. I tillegg hadde skipper'n spist opp den siste sjokoladen...

Det var litt rart å fortøye i den lille havnen på Kyrkosund på Syd-Koster, ett sted vi ofte har vært med båt på sommerferie før. Plutselig var vi liksom nesten hjemme og vi funderte egentlig litt over at det ikke føltes rarere. Egentlig føltes det bare helt naturlig.

Miniferie i Strømstad
Etter en regnfull dag på Sør-Koster dro vi inn til Strømstad. På kaien ble vi møtt av 7 barn og 6 voksne. Familiene Sand, Flesvig og Søyland/Røvig fra Drøbak var på hyttetur og i to hele dager fikk vi være med på famlieferie med bading, leking, og lange hyggelige grillkvelder. Håkon og Olve storkoste seg med mange nye lekekamerater selv om det nesten ble for mye for Olve med så mange barn. Han snakket ikke om annet enn å "leke med barna" både dag og natt.

Posjonert velkomst
I nydelig sommervær motorseilte vi innover Oslofjorden. Endelig fikk vi det været vi hadde ønsket oss for siste del av turen. For å være helt sikker på at vi skulle ankomme Drøbak til avtalt tidspunkt (1. juli kl. 1500) overnattet vi den siste natten i Son. Litt juks kanskje, men skipper'n skulle absolutt se en eller annet fortballkamp... 

Som overraskelse hadde Steinar også organisert at Camilla, Onkel Tore og Onkel Bård kom og hilste på i Son, slik at Guro fikk porsjonert velkomstene litt.

Inn Drøbaksundet
På vei inn Oslofjorden var det båter som kjente oss igjen og kalte oss opp på VHF'en for å ønske oss velkommen hjem. Det var skikkelig hyggelig.

Da vi nærmet oss Drøbaksundet ble vi møtt av Elin, Cecilie og Arild fra Let go (men nå med kliss ny båt) som vi var sammen med i Karibia. det var koselig å få følge inn til marinaen.

På kaia i Vindfangern hadde minst 50 mennesker møtt opp med hurrarop og norske flagg og det ble mange velkomstklemmer, gledestårer og mye latter. Det varmer å vite at det er så mange som har savnet oss og som tok seg tid til å komme på kaia for å ønske oss velkommen!

Fantastisk følelse
Det er en fantastisk følelse å være hjemme igjen og det er en fantastisk følelse å vite at vi faktisk har gjennomført en hel jordomseiling. Det er nesten litt uvirkelig å se tilbake på - at akkurat vi har seilt jorda rundt. Men vi vet at alle minnene fra turen vil vi ha med oss resten av livet.

Selv om vi akkurat nå ser fram til å komme tilbake til A4-livet vårt blir det nok en stor overgang. Vi er blitt vant til å ha god tid og ikke være skviset i tidsklemma hver dag. Det blir nok litt tøft i begynnelsen å måtte stå opp tidlig hver dag, smøre matpakker, organisere aktiviteter og ikke minst være sammen med familie og venner samtidig med barnehage, skole og jobb. 

Om noen uker lengter vi sikkert tilbake til det rolige livet i palmesus og bølgebrus. Og da har vi sikkert også glemt hvor slitsom, upraktisk og ukomfortabelt det av og til er å være på seiltur. 

Det er travelt i Nordsjøen med plattformer, rigger, handelsskip, seismiske sip og fiskebåter - det gjelder å holde utkikk... 

Håkon og Olve er superhelter på tokt i Marialene.

Det er lenge siden vi har hatt så lyse netter. St. Hansnatten farget solen horisonten nydelig rød hele natten. 

På hyttetur i Strømstad. Jacob, Håkon, Herman, Olve, Mie, Simen og Marie koser seg med norsk barne-tv og pølser.

På brygga i Son fikk vi hilse på Scott for første gang!

Steinar gjør klar til å sette genakeren for siste gang.

Akkurat så fint vær som vi ønsket oss på siste etappe!

Med Oscarsborg i bakgrunnen seiler vi inn mot Vindfanger'n. På land står mer enn 50 familie og venner og venter på oss.

Håkon og Olve vinker til alle som venter på land.

Ingen tvil m at vi er ønsket velkommen hjem til huset vårt.