Dunkerque (Frankrike), 8. august 2003.

Pip, pip, piiip. Alarmen som varsler at vi har mindre enn 0,8 meter under kjølen går igjen. Aldri har dybdemåleren på Marialene hatt det så travelt. Men grunnt vann hindret oss ikke i å oppdage Nederlands seilgleder.

Vel ute av Kielkanalen, satte vi kursen mot øya Helgoland utenfor Tyskland. Helgoland er særegen på den måten at den er "tax-free" og således et yndet utfartssted for turister fra fastlandet.

Første nattseilas
Fra Helgoland tok vi fatt på vårt aller første "langstrekk" med seiling også hele natten. Steinar tok nok det meste, men Guro hadde også sin tre- timersvakt midt på natten (lagt inn mellom to amminger...) Håkon skulle være med Pappa på første nattevakt, men sovnet etter en time...

Etter 125 nautiske mil (for motor, siden det var så godt som vindstille) kom vil fram til øya Vlieland nord på vestkysten Nederland.  

På grunt vann
Hjemme i Norge ville vi nok sjelden beveget oss i nærheten av vann som er noe særlig grunnere enn fem meter. Når man seiler på innsjøene i Nederland derimot, må man pent finne seg i å seile på mye grunnere vann. Så vidt vi kunne lese av kartene var det ikke et eneste sted med mer enn 7 meter og på størstedelen av de seilbare farvannene var det bare 3-4 meter.

Ifølge spesifikasjonen stikker en Bostrøm 37 1,95 meter under havoverflaten. Men, når vi vet hvor mye ekstra utstyr vi har båret ombord og vi i tillegg har både full vanntank og full dieseltank, føler vi oss ikke helt trygge på to meter. (Da båten ble bunnsmurt i våres, hevet vi også vannlinjen med 7-8 centimeter fordi vi har med en del ekstra vekt...)

Synet bedrar
Å seile i Nederland er ganske spennende fordi landskapet skifter mye med tidevannet. Da vi kom inn til Vlieland så det ut som det var store havområder rundt øya. Noen timer senere viste tidevannet noe helt annet: Tørt landt på store områder og bare ganske trange seilingsleder imellom. Heldigvis er alle ledene veldig godt merket, og det er bare å følge den grønne og røde "highway'en".

Fra Vlieland valgte vi å ta den "indre ruten" til Amsterdam. Vi seilte inn på de store innsjøene Ijsselmeer og Markermeer. Dette er digre innsjøer hvor nederlenderne dyrker sjølivet (dog i ferskvann) og vi kunne til enhver tid se flere hundre båter rundt oss på alle kanter. Innsjøene er ikke særlig dype, men aldri grunnere enn 2,5 meter. Og siden det er lukkede innsjøer er det ikke noe tidevann heller.

Vi lå en natt for anker på Ijsselmeer og Håkon fikk drive litt med en av sine favorittsyssler: Nemlig å bade fra båten. Vi hade også ett stopp på Makkum som er et enormt "resort"-område med flott sandstrand og alle mulige fasiliteter og aktiviteter.

Sluseproffer
Seiling på innsjøer og kanaler betyr også mye slusing, så i Nederland fikk vi mye "sluse-trening". Vi syns etterhvert at vi er blitt ganske proffe slusekjørere. Kjekk erfaring å ha når vi kommer til Panama!

Mye seiling gjennom sluser betyr også mye ekstra rigging av tau og fendre. Siden vi bare er to voksne ombord har vi som vane at vi fester fortøyningstau på begge sider både foran og bak og legger ut to fendre på hver side. Dette gjør vi alltid både når vi går inn i sluser og når vi skal fortøye til kai. På den måten er vi forberedt til å legge til på begge sider.

Håkon oppgraderes
En grei rutine, men det betyr altså en del ekstra knyting av tau. Håkon er derfor blitt oppgradert til en ny oppgave: Løsne fendertau (vel og merke KUN når fendrene er løftet opp og lagt på innsiden av rekken). Siden "jobbe med tau" er noe av det han er mest opptatt av for tiden (vi finner til stadighet hele salongen "kyttet sammen" - tau surres og knyttes og bindes rundt alt fra sandaler og lekekasser til mast og trappetrinn), gleder Håkon seg stort hver gang fendrene kommer fram.

Håkon er i det hele tatt veldig opptatt av "jobbene" sine ombord og han syns nok at Pappa hadde målt badetemperaturen litt for mange ganger da han kommenterte at han "ville ha igjen jobben sin med målingen".

Amsterdam, Oostende og Dunkerque i en fei
Etter å ha tatt det ganske rolig gjennom Nederland, satte vi farten opp. Vi lå en natt i Amsterdam og rakk så vidt en sightseeing om kvelden. Etter et par dager i Scheveningen litt lengre sør i Nederland, gikk ferden videre til Oostende i Belgia og Dunkerque i Frankrike.

Stoppene i Belgia og Frankrike bar preg av å være "pit-stops", så vi kan nesten ikke skryte av at i har vært i disse landene. I Belgia var det faktisk bare Steinar som var i land for å handle litt mat.

Fra Dunkerque skal vi seile over den engelske kanal til Dover og videre nedover hele sørkysten av England.

Vi spyttes ut av siste slusen i Kielkanalen og inn på elven Elben.

Solnedgang over Helgoland i det vi nærmer oss øya.

Olve, Håkon og Guro på  toppen av Helgoland.

Håkon "jobber med tau".

Byvandring langs kanalen i den nederlandske byen Harlingen.

Håkon og Guro foran en eller annen historisk bygning i Amsterdam (vi hadde ikke tid til å finne ut hvilken...)

Steinar og Olve i Amsterdams hovedgate.